Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
333 treff

Bokmålsordboka 153 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    1. være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    2. være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg
Artikkelside

tåhette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lær- eller stoffstykke som stiver av spissen på sko eller støvel innvendig;
  2. lær- eller stoffstykke som dekker tåa på sko eller støvel utvendig
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarteste skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft (2) som minst går over ankelen
Eksempel
  • et par støvler;
  • gå i støvler og regnklær;
  • barnet gikk med én støvel og én sko

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

stylte 2, styltre

verb

Betydning og bruk

gå (som) på stylter
Eksempel
  • stylte av gårde på høyhælte sko;
  • komme styltende

Faste uttrykk

  • stylte seg opp
    opptre på en unaturlig og tilgjort måte;
    jamfør oppstyltet
Artikkelside

uskodd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er satt sko (1 på
    Eksempel
    • en uskodd hest
  2. som ikke har rett dekk (2) for føret
    Eksempel
    • en uskodd trailer
Artikkelside

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. være uten;
    mangle
    Eksempel
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen;
    • jeg har lenge savnet noen ordentlig gode sko
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet
Artikkelside

svømmefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på dyr (ofte fugl) med svømmehud
  2. sko i plast eller gummi med en flat forlengelse foran som gjør det lettere å svømme
    Eksempel
    • de hadde med snorkel og svømmeføtter på stranda
Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    1. vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    2. vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
Artikkelside

tåstøyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lêrlapp på tåa på ein sko;
jamfør støyt (8)
Artikkelside

tåhette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lêr- eller stoffstykke som stivar av spissen på sko eller støvel innvendig;
  2. lêr- eller stoffstykke som dekkjer tåa på sko eller støvel utvendig
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svartaste skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

fottøy med skaft (2) som minst når over okla
Døme
  • eit par støvlar;
  • gå i støvlar og regnklede;
  • barnet gjekk med éin støvel og éin sko

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa
Artikkelside

usliteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som nesten ikkje kan slitast av eller slitast ut;
som toler mykje;
Døme
  • eit usliteleg tau;
  • uslitelege venskapsband;
  • uslitelege sko;
  • ho har usliteleg energi
Artikkelside