Bokmålsordboka
tuppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuppe | tupper | tuppa | har tuppa | tupp! |
| tuppet | har tuppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | den/det tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | tuppende |
| tuppet + substantiv | tuppet + substantiv | den/det tuppede + substantiv | tuppede + substantiv | |
| den/det tuppete + substantiv | tuppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
særlig i fotball: sparke med sko- eller støvelspissen
Eksempel
- tuppe ballen i mål