Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
661 treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling
Artikkelside

skip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skip, egentlig trolig ‘uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. større fartøy
    Eksempel
    • motorskip, seilskip, passasjerskip, lasteskip, slagskip, hangarskip;
    • det lå mange skip på havna;
    • være om bord i, på et skip
  2. i sammensetninger: del av større fartøy
    Eksempel
    • forskip, akterskip
  3. del av kirke der menigheten sitter
    Eksempel
    • langskip, tverrskip

Faste uttrykk

  • brenne sine skip
    avskjære alle muligheter til retrett
Artikkelside

skipe 1

verb

Betydning og bruk

sende, transportere med skip

Faste uttrykk

  • skipe inn
    • importere (1)
      • matvarene skipes inn i store containerskip
    • bringe om bord eller laste inn i fartøy
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere
Artikkelside

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

ordne, lage i stand
Eksempel
  • skipe til et møte
Artikkelside

skippe

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Betydning og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Eksempel
  • skippe middagen;
  • han skippet møtet
Artikkelside

forulykket, forulykka

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt hardt skadd eller ødelagt;
som er omkommet
Eksempel
  • et forulykket skip;
  • den forulykkede basehopperen ble kjørt til sykehuset
  • brukt som substantiv:
    • den forulykkede ble kjørt til legevakten
Artikkelside

vanntett, vasstett

adjektiv

Betydning og bruk

som vann ikke trenger igjennom;
som holder vann ute
Eksempel
  • vanntett regndress;
  • ha et vanntett alibi – ha et alibi som holder

Faste uttrykk

  • vanntette skott
    • vanntette skillevegger i skip
    • fullstendig skille;
      uoverstigelig barriere
      • det er vanntette skott mellom de ulike etatene
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

takkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk takel ‘(skips)utrustning’

Betydning og bruk

  1. tauverk som er en del av riggen på et seilfartøy
  2. stor talje (1 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    uten seil
    • lense for takkel og tau
Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrende – makthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistring – jeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle eller ordne med
Artikkelside

Nynorskordboka 323 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling
Artikkelside

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg eigenleg ‘uthola trestomn’

Tyding og bruk

  1. større fartøy
    Døme
    • det låg mange skip på hamna;
    • vere om bord i el. på eit skip
  2. i samansetningar: del av eit større fartøy
  3. Døme
    • kursoppgang på skip
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet
Artikkelside

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skip (2; kanskje same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

frakte (1), sende med fartøy

Faste uttrykk

Artikkelside

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

få i stand;
bu, stelle til
Døme
  • skipe ein skule – (gjere opptaket til å) setje i gang ein skule

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
  • skipe til
    få i gang, arrangere
    • dei skipar til festivalen i sommar
Artikkelside

skippe

skippa

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Tyding og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Døme
  • skippe frukosten;
  • han skippa treninga
Artikkelside

dragsug, dragsog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sugande rørsle av sjøen der han dreg seg attende etter eit bølgjeslag eller til dømes av skip som søkk

Faste uttrykk

  • bli teken av dragsuget
    bli ramma av ei sams ulykke eller liknande
  • dra med i dragsuget
    rive med, trekkje inn i sams ulykke
  • gå med i dragsuget
    bli riven med, trekt inn i sams ulykke
  • ta med i dragsuget
    rive med, trekkje inn i sams ulykke
Artikkelside

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
  2. Døme
    • leite etter vrak langs stranda
  3. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  4. person som er fysisk eller psykisk nedbroten
    Døme
    • eit alkoholisert vrak;
    • kjenne seg som eit vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane;
    • fleire måtte slå vrak på slektsgarden
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

takkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk takel ‘(skips)utrusting’

Tyding og bruk

  1. tauverk som er ein del av riggen på seglfartøy
  2. stor talje (2 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    utan segl
    • lense for takkel og tau
Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med
Artikkelside
Side 1 av 34