Bokmålsordboka
curling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en curling | curlingen | curlinger | curlingene |
Uttale
køˊrlingOpphav
av engelsk curl ‘krølle, tvinne’, om steinens rotasjon; jamfør curleBetydning og bruk
spill der en sender blankslipte steiner over en isflate mot et oppmerket målfelt mens en koster foran steinen for å regulere fart og retning