Bokmålsordboka
skipe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skipe | skiper | skipa | har skipa | skip! |
| skipet | har skipet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skipa + substantiv | skipa + substantiv | den/det skipa + substantiv | skipa + substantiv | skipende |
| skipet + substantiv | skipet + substantiv | den/det skipede + substantiv | skipede + substantiv | |
| den/det skipete + substantiv | skipete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skipaBetydning og bruk
lage i stand;
ordne, organisere
Eksempel
- skipe til et møte