Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

sikte 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

  1. rette våpen, apparat eller instrument mot et mål
    Eksempel
    • sikte på noen med et gevær
  2. ta øyemål
    Eksempel
    • sikte for å se om stolpene står på linje
  3. prøve å oppnå noe;
    ha som mål
    Eksempel
    • jeg sikter ikke så høyt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot et mål
    • laseren ble siktet inn mot bilene
  • sikte seg inn på
    sette seg som mål
    • han siktet seg inn på en VM-medalje
  • sikte til
    lede tanken inn på;
    hentyde til
    • hva sikter du til?
Artikkelside

sikte 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la gå gjennom en sikt (1 for å skille ut grovere bestanddeler
    Eksempel
    • de sikter melet
  2. gå nøye gjennom for å velge ut
    Eksempel
    • søkerne til stillingen ble siktet nøye
Artikkelside

sikte 4

verb

Opphav

av eldre dansk secte, sæktæ

Betydning og bruk

i jus: mistenke noen for et straffbart forhold og innlede straffeforfølgning;
jamfør siktet
Eksempel
  • sikte noen for overlagt drap
Artikkelside

sikte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • ta sikte med geværet
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Eksempel
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innenfor synsvidde
      • de var på havet, uten land i sikte
    • med forventning om at noe vil hende;
      i vente
      • laget hadde VM-gull i sikte;
      • det er ennå ingen løsning i sikte
  • med sikte på
    med et bestemt mål for øye
    • drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
  • ta sikte på
    • rette øynene mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren
Artikkelside

sikte til

Betydning og bruk

lede tanken inn på;
Se: sikte
Eksempel
  • hva sikter du til?
Artikkelside

i sikte

Betydning og bruk

Se: sikte
  1. innenfor synsvidde
    Eksempel
    • de var på havet, uten land i sikte
  2. med forventning om at noe vil hende;
    i vente
    Eksempel
    • laget hadde VM-gull i sikte;
    • det er ennå ingen løsning i sikte
Artikkelside

aspirere til

Betydning og bruk

sikte mot, ønske seg, være kandidat til;
Eksempel
  • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

ha adresse til

Betydning og bruk

sikte til, være rettet mot;
Eksempel
  • bemerkningen hadde ikke adresse til noen bestemt
Artikkelside

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;
Artikkelside

sikte seg inn på

Betydning og bruk

sette seg som mål;
Se: sikte
Eksempel
  • han siktet seg inn på en VM-medalje
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige eller renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

sosial bustadbygging

Tyding og bruk

særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader;
Sjå: sosial
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend til – ha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærend – gå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærend – òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byen – finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside
Side 1 av 8