Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sikker for fare;
    • her er det sikkert for flom;
    • brannsikker, tyverisikker;
    • isen er sikker;
    • ha en sikker stilling
  2. pålitelig, til å stole på
    Eksempel
    • en sikker hjelp, venn;
    • han er ikke helt sikker for å naske litt – ikke fri for;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst;
    • (det er) én ting (som) er sikkert;
    • det er så sikkert som jeg heter Per;
    • et sikkert middel mot forkjølelse – som ikke slår feil;
    • så sikkert som amen i kirka – ofte i formen kjerka
  3. fast, uryggelig, overbevist
    Eksempel
    • være sikker på noe;
    • ha en sikker tro på noe;
    • være sikker i sin sak;
    • vær du sikker!
  4. Eksempel
    • være sikker på hånden
    • som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papirer
    veridpapir som gir god inntekt
Artikkelside

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

  • opplest og vedtatt
    vanlig oppfatning;
    helt sikkert
    • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
    • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt
Artikkelside

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 4
    Eksempel
    • fire år;
    • en familie på fire;
    • innenfor husets fire vegger;
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • de fire verdenshjørner
  2. karakter (4) i en skala fra 1 til 6
    Eksempel
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle
Artikkelside

oppbevare

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

anbringe på et sikkert sted;
ta vare på
Eksempel
  • melka bør oppbevares kjølig
Artikkelside

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger
Artikkelside

naglefast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. naglet eller spikret fast
    Eksempel
    • naglefast utstyr;
    • mur- og naglefaste innretninger
  2. brukt som adverb i overført betydning: helt sikkert, visst
    Eksempel
    • det står naglefast
Artikkelside

sikkert som lås

Betydning og bruk

helt sikkert;
Se: lås
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brannsikker;
    • skotsikker;
    • isen er sikker;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • ei sikker hjelp;
    • ein sikker ven;
    • ikkje vere heilt sikker for å naske litt – ikkje heilt fri for;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst;
    • så sikkert som eg heiter Per;
    • eit sikkert middel mot forkjøling – som ikkje slår feil;
    • så sikkert som amen i kyrkja
    • adverb: truleg
      • ho er sikkert komen
  3. fast, overtydd, urikkeleg
    Døme
    • vere sikker på noko;
    • ha sikker tru på noko;
    • vere sikker i si sak
  4. Døme
    • vere sikker på handa;
    • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papir
    verdipapir som gjev fast og god inntekt
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

pasningsspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i lagspel: spel med mange pasningar
Døme
  • eit sikkert og presist pasningsspel
Artikkelside

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme
Artikkelside

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert
Artikkelside

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

få mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp
Artikkelside

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar
Artikkelside

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra
Artikkelside

naglefast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nagla eller spikra fast
    Døme
    • naglefast utstyr;
    • mur- og naglefast innreiing
  2. brukt som adverb i overført tyding: heilt sikkert, visst
    Døme
    • det står naglefast
Artikkelside

sikkert som lås

Tyding og bruk

heilt sikkert;
Sjå: lås
Artikkelside
Side 1 av 5