Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap:
  1. ordform som fins ved siden av en (mer utbredt) form med samme betydning
  2. ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kan brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen;
    til forskjell fra hovedform

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, egentlig ‘to-ti’

Betydning og bruk

grunntallet 20
Eksempel
  • hun blir tjue (år) i morgen

tagg 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av takk (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en busk med tagger;
    • taggene på et frimerke
  2. i sammensetninger som sinnat-

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)

stulle

verb

Opphav

sideform av i dialekter stolle ‘stavre, stabbe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han stuller med så mangt;
  • gå og stulle for seg selv;
  • stulle og stelle

strype

verb

Opphav

sideform av strupe (2

Betydning og bruk

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap:
  1. ordform som finst attåt ei (meir utbreidd) form med same tydinga
  2. ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikkje fall inn under læreboknormalen;
    til skilnad frå hovudform (2)
    Døme
    • sideformene står i hakeparentes i ordlistene;
    • for bokmål vart systemet med hovudformer og sideformer oppheva i 2005

glyfs

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

sideform til glufs

Tyding og bruk

glip, opning, skar
Døme
  • ei glyfs i fjellet

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!

klammeform, klammerform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga som ikkje kunne brukast i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som var sett i klammer i ordlista;

ør-

prefiks

Opphav

norrønt ør-; sideform til or (4

Tyding og bruk

  1. brukt med forsterkande tyding, til dømes i ørliten
  2. brukt med privativ tyding, til dømes i ørmekt

visn

substantiv hokjønn

Opphav

sideform av vist

Tyding og bruk

teikn til, merke, far (2, 1) etter noko
Døme
  • sjå vegar og visner etter dyr

tregg

adjektiv

Opphav

sideform av treg

Tyding og bruk

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, opphavleg ‘to-ti’

Tyding og bruk

grunntalet 20

syndre

adjektiv

Opphav

sideform av norrønt syðri, samanheng med suðr, jamfør synst; sjå syd-

Tyding og bruk