Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning for bokmål i perioden 1917–2005 og for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikke kunne brukes i lærebøker og i offentlig administrasjonen;
jamfør hovedform
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; sideform av stad

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, plass, flekk (2)
    Eksempel
    • det forekom feil flere steder i boka;
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte;
    • gjøre opp på stedet
  2. Eksempel
    • landsted, sommersted;
    • familien har et vakkert sted
    • hus eller lokalitet som blir besøkt
      • et sted å være;
      • de går aldri noen steder – holder seg hjemme;
      • forlystelsessted, utsiktssted
  3. Eksempel
    • komme til stede;
    • bosted, hjemsted, ladested;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • reise fra sted til sted;
    • bo på et lite sted
  4. jamfør istedenfor
    Eksempel
    • gjøre noe annet i stedet;
    • komme i stedet for noe(n) – til erstatning for;
    • tenk deg i mitt sted

Faste uttrykk

  • dra av sted
    reise av gårde;
    legge i vei
  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende;
      finnes
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst
Artikkelside

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi
Artikkelside

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, egentlig ‘to-ti’

Betydning og bruk

grunntallet 20
Eksempel
  • hun blir tjue (år) i morgen
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 og for bokmål i perioden 1917–2005 som ikkje kunne brukast i lærebøker og offentleg administrasjon;
Artikkelside

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv;
i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
Artikkelside

benning

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av belling

Tyding og bruk

skaft på støvel;
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
Artikkelside

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

glyfs

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

sideform til glufs

Tyding og bruk

glip, opning, skar
Døme
  • ei glyfs i fjellet
Artikkelside

tregg

adjektiv

Opphav

sideform av treg

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2