Nynorskordboka
belling
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein belling | bellingen | bellingar | bellingane |
Opphav
norrønt beinlingr, bellingrTyding og bruk
- skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (1, 1)
Døme
- ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
- skaft (2) på støvel
- legg (1, 2) på strømpe