Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
162 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
selje
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
selja
;
beslektet
med
latin
salix
‘vidjepil’
Betydning og bruk
tre
eller
busk i
vierfamilien
med avlange blader og med
gåsunger
om våren
;
Salix caprea
Artikkelside
seljetre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
selje
Artikkelside
seljerenning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spire av en
selje
Artikkelside
seljekvist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, tynn gren fra
selje
Artikkelside
seljekall
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stamme av en stor
selje
Artikkelside
seljebusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
busk av
selje
Artikkelside
seljeværing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-væring
Betydning og bruk
person fra Selje i Nordfjord
Artikkelside
vier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðir
;
jamfør
vidje
Betydning og bruk
busk eller lite tre i
vierslekta
;
jamfør
selje
og
ørevier
Artikkelside
gåsunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unge av
gås
(1)
i
flertall
: blomstrende rakler på selje og vier
Artikkelside
Nynorskordboka
153
oppslagsord
selje
2
II
selja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
selja
Tyding og bruk
overdra mot betaling
eller
vederlag
;
avhende
Døme
denne kaffien sel godt
;
ho selde brukte klede på nettet
;
dei fekk selt leilegheita over takst
Faste uttrykk
selje inn
selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for
;
lansere på ein marknad
dei selde inn boka til utanlandske forlag
skape engasjement for
eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
gje avkall på overtydinga si for materielle gode
prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet
;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Artikkelside
selje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
selja
;
samanheng
med
latin
salix
‘vidjepil’
Tyding og bruk
tre
eller
busk i
vierfamilien
med avlange blad og med
gåsungar
om våren
;
Salix caprea
Artikkelside
sprit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
spiritus
‘ånd’
Tyding og bruk
væske med høgt
alkoholinnhald
, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
som etterledd i ord som
handsprit
raudsprit
brennevin
Døme
ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit
;
han har drukke sprit
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
stoverein
,
stuerein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om hund, katt
eller liknande
: som er eller held seg rein
;
reinsleg
(2)
Døme
selje
stovereine
kattungar
i
overført tyding
: godteken
;
god nok
Døme
hardingfela var ikkje alltid rekna som
stoverein
Artikkelside
utføre
2
II
utføra
verb
Vis bøying
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
føre ut eller selje til utlandet
;
eksportere
;
motsett
innføre
(1)
Døme
utføre varer
setje i verk
;
gjere
(2)
;
fullføre
Døme
utføre eit arbeid
;
snikkaren utførte arbeidet raskt og effektivt
lage
(
3
III
, 1)
;
framstille
(4)
Døme
broderiet er utført i ullgarn
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smár
;
fleirtal av
liten
Tyding og bruk
med liten storleik
eller
lite omfang
Døme
rive noko i små bitar
;
små avlingar
;
små kommunar
;
små barn leikte i sandkassa
;
små marginar
småleg, gjerrig
Døme
store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
leve i små kår
;
små voner til betring
;
det er smått med bær i år
;
ha små tankar om nokon
brukt som
substantiv
: barn
Døme
store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
dei små i samfunnet
brukt som
adverb
: i liten mon
Døme
det gjekk smått framover
Faste uttrykk
dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått
;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått
;
byrje så smått å bli redd
Artikkelside
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snipe
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste, smale del av noko
Døme
selje ein snipp av eigedomen
;
sitje heilt på snippen av ein benk
laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
Døme
skjorta var for trong i snippen
Faste uttrykk
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
Artikkelside
i smått
Tyding og bruk
i små porsjonar eller mengder
;
Sjå:
små
Døme
kjøpe i smått
;
selje ut i smått
Artikkelside
under hand
adverb
Opphav
etter
tysk
unter der Hand
Tyding og bruk
via (løynde) bakvegar
;
hemmeleg
(1)
,
fortruleg
(3)
,
omveges
(1)
Døme
få greie på noko under hand
;
få pengar under hand
utanom ordinære kanalar
;
privat
(
2
II)
Døme
selje og kjøpe under hand
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100