Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

selje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt selja; beslektet med latin salix ‘vidjepil’

Betydning og bruk

tre eller busk i vierfamilien med avlange blader og med gåsunger om våren;
Salix caprea

seljetre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

seljerenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spire av en selje

seljekvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten, tynn gren fra selje

seljekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stamme av en stor selje

seljebusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

busk av selje

seljeværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Selje i Nordfjord

vier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víðir; jamfør vidje

Betydning og bruk

busk eller lite tre i vierslekta;
jamfør selje og ørevier

gåsunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. unge av gås (1)
  2. i flertall: blomstrende rakler på selje og vier

Nynorskordboka 153 oppslagsord

selje 2

selja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt selja

Tyding og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;
Døme
  • denne kaffien sel godt;
  • ho selde brukte klede på nettet;
  • dei fekk selt leilegheita over takst

Faste uttrykk

  • selje inn
    • selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for;
      lansere på ein marknad
      • dei selde inn boka til utanlandske forlag
    • skape engasjement for
      • eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
  • selje seg
    • gje avkall på overtydinga si for materielle gode
    • prostituere seg
  • selje seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
    • ho har selt seg ned i selskapet;
    • det er lurt å selje seg ut av marknaden no
  • selje seg dyrt
    gjere djerv motstand
    • ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
  • selje seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selje ut
    kvitte seg med (til nedsett pris)
  • vere seld
    vere ferdig eller fortapt
    • dersom det blir kontroll i dag, er eg seld

selje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt selja; samanheng med latin salix ‘vidjepil’

Tyding og bruk

tre eller busk i vierfamilien med avlange blad og med gåsungar om våren;
Salix caprea

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
  2. Døme
    • ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
    • han har drukke sprit

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

stoverein, stuerein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om hund, katt eller liknande: som er eller held seg rein;
    Døme
    • selje stovereine kattungar
  2. i overført tyding: godteken;
    god nok
    Døme
    • hardingfela var ikkje alltid rekna som stoverein

utføre 2

utføra

verb

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. føre ut eller selje til utlandet;
    motsett innføre (1)
    Døme
    • utføre varer
  2. setje i verk;
    Døme
    • utføre eit arbeid;
    • snikkaren utførte arbeidet raskt og effektivt
  3. Døme
    • broderiet er utført i ullgarn

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tankar om nokon
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. ytste, smale del av noko
    Døme
    • selje ein snipp av eigedomen;
    • sitje heilt på snippen av ein benk
  2. laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
    Døme
    • skjorta var for trong i snippen

Faste uttrykk

  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen

i smått

Tyding og bruk

i små porsjonar eller mengder;
Sjå: små
Døme
  • kjøpe i smått;
  • selje ut i smått

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand