Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv
Artikkelside

rå med seg

Betydning og bruk

sanse seg;
våkne;
Sjå: rå
Artikkelside

sanse seg

Betydning og bruk

komme til seg selv;
Sjå: sanse
Artikkelside

sanseevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å sanse
Artikkelside

skjelne

verb

Opphav

av skjell (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skjelne noe i tussmørket

Faste uttrykk

  • skjelne fra
    se, høre eller sanse en forskjell
    • jeg kunne ikke skjelne tvillingene fra hverandre;
    • det var vanskelig å skjelne sannhet fra løgn
  • skjelne mellom
    se, høre eller sanse forskjell på
    • det er vanskelig å skjelne mellom original og kopi
Artikkelside

luktesans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å sanse lukt (1, 1)
Eksempel
  • nedsatt luktesans
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

sansing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sanse
Eksempel
  • få informasjon gjennom sansing
Artikkelside

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv
Artikkelside

sanse seg

Tyding og bruk

kome til seg sjølv;
Sjå: sanse
Artikkelside

rå med seg

Tyding og bruk

sanse seg;
vakne;
Sjå: rå
Artikkelside

håtte seg

Tyding og bruk

Artikkelside

hå seg

Tyding og bruk

sanse seg, kome til seg sjølv att;
Sjå: hå
Artikkelside

korkje hå eller høyre

Tyding og bruk

ikkje sanse nokon ting;
Sjå: hå
Artikkelside

fatte seg

Tyding og bruk

sanse seg;
ta seg saman;
Sjå: fatte
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå hå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 4