Bokmålsordboka
skjelne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjelne | skjelner | skjelna | har skjelna | skjeln!skjelne! |
skjelnet | har skjelnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skjelna + substantiv | skjelna + substantiv | den/det skjelna + substantiv | skjelna + substantiv | skjelnende |
skjelnet + substantiv | skjelnet + substantiv | den/det skjelnede + substantiv | skjelnede + substantiv | |
den/det skjelnete + substantiv | skjelnete + substantiv |
Opphav
av skjell (2Betydning og bruk
Eksempel
- skjelne noe i tussmørket
Faste uttrykk
- skjelne frase, høre eller sanse en forskjell
- jeg kunne ikke skjelne tvillingene fra hverandre;
- det var vanskelig å skjelne sannhet fra løgn
- skjelne mellomse, høre eller sanse forskjell på
- det er vanskelig å skjelne mellom original og kopi