Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
278 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

runde 2

verb

Opphav

av rund

Betydning og bruk

  1. gjøre rund eller avrundet
    Eksempel
    • runde kantene
  2. bevege seg i en bue rundt noe
    Eksempel
    • runde et gatehjørne;
    • båten rundet odden;
    • runde en motspiller
  3. passere et høyt, rundt antall
    Eksempel
    • runde 50 år;
    • hun har rundet millionen i inntekt

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjøre rund
      • stokkene er rundet av i endene
    • regne om til nærmeste runde tall
      • runde av til 100 kr
    • avslutte en aktivitet eller periode
      • seremonien ble rundet av med nasjonalsangen
  • runde ned
    redusere en tallverdi til nærmeste runde tall
  • runde opp
    øke en tallverdi til nærmeste runde tall
Artikkelside

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund og liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • sette seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Eksempel
    • bygge tue

Faste uttrykk

  • liten tue kan velte stort lass
    selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
  • sitte på hver sin tue
    bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
    • partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

sølvløk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten, rund kepaløk som ofte brukes syltet
Artikkelside

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle
Artikkelside

skiveformet, skiveforma

adjektiv

Betydning og bruk

som har flat, oftest rund, form;
Artikkelside

skive 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skífa

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke skåret eller sagd av noe, ofte brukt om mat
    Eksempel
    • han skar agurken i tynne skiver;
    • en skive ost
  2. Eksempel
    • hun spiste en skive med ost;
    • han har alltid skiver med leverpostei i matpakka
  3. flat, oftest rund, gjenstand
    Eksempel
    • bordet var laget av en enorm skive av marmor;
    • en solcelle er en tynn skive av silisium
  4. Eksempel
    • har du hørt den nye skiven deres?
Artikkelside

stafettpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pinne eller rund stav som en deltaker i en stafett (2) gir til neste løper
    Eksempel
    • miste stafettpinnen
  2. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som en leverer videre til noen
    Eksempel
    • det er på tide å gi stafettpinnen videre til neste generasjon
Artikkelside

rundt regnet

Betydning og bruk

omtrent;
Se: rund
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
    Eksempel
    • blåse opp en ballong;
    • fargerike ballonger fylt med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
    Eksempel
    • politiet bad ham blåse i ballongen
  3. stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
    Eksempel
    • fly rundt jorda i en ballong
  4. beholder av glass (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gikk ut av ballongen
    interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte
Artikkelside

Nynorskordboka 143 oppslagsord

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    • rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    • avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal
Artikkelside

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella
Artikkelside

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. rund topp på marka;
    liten kuve
    Døme
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • setje seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Døme
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • lita tue kan velte stort lass
    sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
  • sitje på kvar si tue
    berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
    • aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

sølvlauk, sylvlauk, sølvløk, sylvløk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten, rund kepalauk som ofte blir sylta
Artikkelside

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside

skiveforma

adjektiv

Tyding og bruk

som har flat, oftast rund, form;
Artikkelside

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
    Døme
    • han skar skiver av osten;
    • skjær paprikaen i skiver
  2. Døme
    • han åt to skiver med brunost;
    • ho har alltid tre skiver i matpakka
  3. flat, oftast rund, gjenstand
    Døme
    • bordet var laga av ei enorm skive av granitt;
    • ei solcelle er ei tynn skive av silisium
  4. Døme
    • har du høyrt den nye skiva hans?

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)
Artikkelside

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
Side 1 av 15