Bokmålsordboka
søyle
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en søyle | søylen | søyler | søylene |
| hunkjønn | ei/en søyle | søyla | ||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
Eksempel
- taket ble båret av søyler;
- et romersk tempel med joniske søyler
- i overført betydning: viktig del av noe;bærende kraft, sentral skikkelse
Eksempel
- hun er teaterets søyle