Artikkelside

Nynorskordboka

tine 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei tinetinatinertinene

Opphav

gjennom fransk ‘balje, spann’; av latin tina ‘vinfat’

Tyding og bruk

oval eller rund treøskje med berehandtak i loket;
Døme
  • ei tine til å ha niste i