Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

risikabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør risikere

Betydning og bruk

farlig, vågelig
Eksempel
  • det var risikabelt å ro i den sterke vinden
Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • stormene har blitt kraftigere og farligere;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods;
    • den farligste delen av oppdraget
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg
Artikkelside

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan være eller bli farlig;
    Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker;
    • det er meldt ganske usikkert vær
  2. som en ikke kan vite noe om;
    som en ikke kan vite helt sikkert;
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte;
    • utfallet er høyst usikkert;
    • det er foreløpig usikkert hvem som vil motta prisen
  3. dårlig fundert;
    Eksempel
    • en usikker værmelding;
    • komme med svært usikre spådommer
  4. som har lav selvtillit;
    Eksempel
    • føle seg usikker;
    • bli usikker i møte med fremmede
  5. som vitner om usikkerhet;
    ustø, vaklende, famlende
    Eksempel
    • si noe med usikker stemme;
    • ta noen usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • se usikkert på noen

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang uten prevensjonsmiddel
  • være usikker på noe
    ikke vite sikkert;
    tvile (1)
    • være usikker på hva som er rett svar;
    • han er fremdeles usikker på om det var en god avgjørelse
Artikkelside

vågestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

risikabel eller dristig handling;
noe det krever mot å utføre
Eksempel
  • akrobaten utførte mange vågestykker;
  • anmelderne kaller filmen for et vellykket vågestykke
Artikkelside

vågsom

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

Eksempel
  • vågsom fjellklatring
Artikkelside

vågelig

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

som medfører risiko og fare;
Eksempel
  • et vågelig eksperiment;
  • dra på en vågelig ferd
Artikkelside

vågal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tar risiko;
    Eksempel
    • hun er vågal som går på isen nå
  2. som innebærer fare;
    Eksempel
    • en vågal ferd
  3. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en vågal kjole;
    • sende noen et vågalt blikk
Artikkelside

halsløs, halslaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten hals
    Eksempel
    • en halsløs flaske
  2. Eksempel
    • halsløs gjerning;
    • legge ut på en halsløs ferd
  3. om eldre forhold: som kan føre til dødsstraff ved halshogging
Artikkelside

uhellsvanger

adjektiv

Betydning og bruk

  1. jamfør svanger (2)
    Eksempel
    • en uhellsvanger ekspedisjon
  2. Eksempel
    • en uhellsvanger stillhet
Artikkelside

halsbrekkende

adjektiv

Opphav

av tysk halsbrechend opprinnelig ‘med fare for å brekke halsen’

Betydning og bruk

høyst farefull og risikabel
Eksempel
  • foreta noen halsbrekkende forbikjøringer
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

risikabel

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør risikere

Tyding og bruk

farleg, vågeleg
Døme
  • ein risikabel tur
Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    som ein ikkje kan vite heilt sikkert;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på;
    • lansere ein svært usikker teori
  4. som har låg sjølvtillit;
    Døme
    • kjenne seg usikker;
    • bli usikker i selskap med framande;
    • ein usikker tenåring;
    • vere usikker i den nye rolla
  5. som tyder på at ein er usikker (4);
    ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • snakke med usikker røyst;
    • ta nokre usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • sjå usikkert ut i rommet

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang utan prevensjonsmiddel
  • vere usikker på noko
    ikkje vite sikkert;
    tvile (1)
    • vere usikker på valet sitt;
    • ho er usikker på kva ho skal gjere
Artikkelside

vågsam

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit vågsamt tiltak
Artikkelside

vågestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

risikabel eller dristig handling;
noko det krev mykje mot å gjere
Døme
  • akrobaten gjorde mange vågestykke;
  • framsyninga er så original at ho må kunne kallast eit vågestykke
Artikkelside

vågespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dristig eller risikabel gjerning eller verksemd
Døme
  • drive eit farleg vågespel;
  • det er eit vågespel å leggje ut på sjøen i slikt vêr
Artikkelside

vågen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vågen gutunge
  2. Døme
    • ei vågen ferd
Artikkelside

vågeleg

adjektiv

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

som det følgjer vågnad med;
Døme
  • ei vågeleg ferd;
  • eit vågeleg tiltak
Artikkelside

vågal

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tek stor risiko på seg;
    Døme
    • ho er vågal som går på nattgammal is
  2. som fører med seg fare;
    Døme
    • ei vågal ferd
  3. som avvik frå det som er vanleg eller sømeleg;
    Døme
    • ein vågal kjole;
    • kle seg i eit vågalt kostyme
Artikkelside

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Døme
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Døme
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel
Artikkelside