Bokmålsordboka
betenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betenke | betenker | betenkte | har betenkt | betenk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betenkt + substantiv | betenkt + substantiv | den/det betenkte + substantiv | betenkte + substantiv | betenkende |
Uttale
betenˊkeOpphav
av tysk bedenkenBetydning og bruk
Eksempel
- du må betenke konsekvensene før du handler;
- la oss betenke dette
Faste uttrykk
- betenke segtenke seg om;
angre, være skeptisk til- svare uten å betenke seg;
- det er lite å betenke seg på;
- betenke seg på å gjøre noe lignende