Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

refse

verb

Opphav

norrønt refsa

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli refset for sin oppførsel
Artikkelside

tordne

verb

Opphav

av torden

Betydning og bruk

  1. buldre og brake av torden
    Eksempel
    • lyne og tordne;
    • det tordnet hele dagen;
    • han ble alltid redd når det tordnet
  2. lage høy, buldrende lyd som av torden
    Eksempel
    • fossen tordnet utfor;
    • flyene tordner over oss
  3. i overført betydning: tale høyt og rasende;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør tordentale
    Eksempel
    • hun tordnet mot politikerne
Artikkelside

stramme opp

Betydning og bruk

stive (seg) opp;
irettesette;
refse (en annen);
Eksempel
  • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt
Artikkelside

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Eksempel
    • tukte noen til lydighet
  2. vinne over;
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
Artikkelside

svinge svøpen over

Betydning og bruk

refse noe eller noen hardt;
Se: svøpe
Artikkelside

svøpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svepe

Betydning og bruk

  2. stor plage;
    alvorlig problem
    Eksempel
    • denne sykdommen er blitt vår svøpe;
    • leve under diktaturets svøpe

Faste uttrykk

  • svinge svøpen over
    refse noe eller noen hardt
Artikkelside

refsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;
Artikkelside

nifs

adjektiv

Opphav

norrønt nefsa ‘tukte, refse’

Betydning og bruk

skremmende
Eksempel
  • en nifs opplevelse;
  • det var nifst med den ulykken;
  • oppfølgeren er enda nifsere enn den første filmen
  • brukt som forsterkende adverb:
    • jeg er nifst dårlig i matte
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

refse

refsa

verb

Opphav

norrønt refsa

Tyding og bruk

Døme
  • bli refst for åtferda si
Artikkelside

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa
Artikkelside

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt
Artikkelside

stramme opp

Tyding og bruk

stive (seg) opp;
irettesetje;
refse (ein annan);
Sjå: stramme
Døme
  • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

tukte

tukta

verb

Opphav

norrønt tykta; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. oppsede eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Døme
    • tukte dei ulydige;
    • tukte nokon til lydnad
  2. vinne over;
    Døme
    • han tukta alle i hopptevlinga
Artikkelside

skjelle ut

Tyding og bruk

gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse;
Sjå: skjelle
Døme
  • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde
Artikkelside