Bokmålsordboka
svepe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en svepe | svepen | sveper | svepene |
| hunkjønn | ei/en svepe | svepa | ||
Opphav
norrønt svipaBetydning og bruk
pisk med reim på skaft
Eksempel
- smelle med svepa;
- drive hesten fram med svepa