Bokmålsordboka
agitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å agitere | agiterer | agiterte | har agitert | agiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| agitert + substantiv | agitert + substantiv | den/det agiterte + substantiv | agiterte + substantiv | agiterende |
Uttale
agiteˊreOpphav
av latin agitare ‘sette i bevegelse’; beslektet med agereBetydning og bruk
forsøke å påvirke folks syn ved overtalelse, oppegging eller lignende;
Eksempel
- agitere for meningene sine;
- agitere for en sak