Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

røkte

verb

Betydning og bruk

ha tilsyn med, holde i stand;
Eksempel
  • røkte hestene;
  • hun røkter gården sin godt;
  • han røktet sine plikter
Artikkelside

røyke 1, røke 1

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
  • røyke kjøtt
Artikkelside

røyke 2, røke 2

verb

Opphav

av røyke (1

Betydning og bruk

dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
  • røyke hasj;
  • han røykte pipe

Faste uttrykk

  • røyke som en skorstein
    røyke svært mye
  • røyke ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge noen til å komme fram med sannheten
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

barbecue

substantiv hankjønn

Uttale

baˊrbekju

Opphav

fra engelsk; fra spansk

Betydning og bruk

  1. mat som er tilberedt over varme med røyk over lang tid
    Eksempel
    • barbecue er det beste jeg vet
  2. den røkte smaken av saus og krydder brukt i barbecue (1)
  3. friluftsfest der maten lages over åpen ild
Artikkelside

vanrøkte

verb

Betydning og bruk

røkte dårlig, vanstelle, forsømme
Eksempel
  • vanrøkte jorda
Artikkelside

røkter

substantiv hankjønn

Opphav

av røkte

Betydning og bruk

person som passer og steller noe, ofte dyr;
jamfør røkt
Artikkelside

ferøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å røkte fe (2;
stell av husdyr
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, halde i stand;
Døme
  • røkte dyra;
  • han røktar pliktene sine;
  • ho røkta garden godt
Artikkelside

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

vanrøkte

vanrøkta

verb

Tyding og bruk

røkte dårleg;
Døme
  • vanrøkte jorda
Artikkelside

ferøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stell av husdyr
Artikkelside

skogskjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skjøtsel

Tyding og bruk

det å røkte skog så han blir sunn og livskraftig, til dømes ved planting, rydding og tynning;
Artikkelside