Nynorskordboka
vanstelle
vanstella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanstellaå vanstelle | vansteller | vanstelte | har vanstelt | vanstell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vanstelt + substantiv | vanstelt + substantiv | den/det vanstelte + substantiv | vanstelte + substantiv | vanstellande |
Opphav
av van-Tyding og bruk
Døme
- vanstelle dyra