Artikkelside

Bokmålsordboka

røyk 2, røk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en røkrøkenrøkerrøkene
en røykrøykenrøykrøykene

Betydning og bruk

  1. synlig forbrenningsprodukt som stiger opp i lufta, og som består av gasser, damp og faste partikler
    Eksempel
    • røyken steg opp fra skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk eller sigarett
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • rulle seg en røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    • brenne opp
    • bli til ingenting;
      gå i vasken
      • alle planene våre gikk opp i røyk
  • gå som en røyk
    gå lett og fort
    • ferien gikk som en røyk
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte