Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

råke 4

verb

Opphav

lavtysk raken ‘nå, ramme’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • råke med snøballen;
    • råke kjenninger
  2. resiprokt:
    Eksempel
    • råkes igjen

Faste uttrykk

  • råke på
    støte på
  • råke ut for
    komme ut for (borti, oppi) (noe, noen)

råke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hroki

Betydning og bruk

toppmål (2), råkmål

råke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ráki

Betydning og bruk

væske, spytt i munnen

råke 3

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

fugl med vakre farger av familien Coraciidae, som særlig lever i tropene

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffetta innover seg;
    • treffe spikeren på hodetse spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; fra latin calamitas

Betydning og bruk

uheldig situasjon;
(pinlig) uhell eller ulykke
Eksempel
  • råke ut i kalamiteter

råke ut for

Betydning og bruk

komme ut for (borti, oppi) (noe, noen);
Se: råke

råke på

Betydning og bruk

støte på;
Se: råke

råkmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av råke (1 og mål (2

Betydning og bruk

Nynorskordboka 57 oppslagsord

råke 2

råka

verb

Opphav

lågtysk raken ‘nå, ramme’; av råk (3

Tyding og bruk

  1. kome borti, nå (noko ein siktar på, eller tilfeldig), treffe
    • skotet råka
    • råke kjenningar;
    • ho vart råka av ein sjukdomfekk, kom ut for
  2. i presens partisipp:
    • råkandesjå det;
    • råke borti, oppi, ut forkome borti, oppi, ut for

Faste uttrykk

  • råke på
    støyte på; finne, kome over; kome på, hugse
  • råke til
    slumpe til, hende

råke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hráki

Tyding og bruk

væske, spytt i munnen (når ein tygg)

få ram på

Tyding og bruk

vinne over;
råke, ramme;
Sjå: ram

ram 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ramme (3

Faste uttrykk

ramme 3

ramma

verb

Opphav

av lågtysk ramen

Tyding og bruk

  1. råke, treffe, støyte på
    Døme
    • kula ramma ei bjørk
  2. utsetje for skadeleg eller lei påverknad
    Døme
    • han vart ramma av ein sjukdom;
    • skattebører rammar urettvist
  3. brukt som adjektiv: slåande, treffande
    Døme
    • rammande kritikk

overgå

verb

Tyding og bruk

  1. nå høgare enn eller vere større enn;
    Døme
    • overgå læremeisteren
  2. Døme
    • ei stor ulykke har overgått oss

Faste uttrykk

  • overgå seg sjølv
    vere betre enn før

vidd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vit

Tyding og bruk

det å vere vittig, åndfull;
Døme
  • la viddet sitt råke narreskapen

nite

nita

verb

Opphav

norrønt hníta ‘støyte borti, råke’

Tyding og bruk

  1. stikke, smerte, verkje
    Døme
    • det neit i ryggen
  2. kome av flekken;
  3. i uttrykk
    Døme
    • nite auga i, påfeste auga på

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; frå latin calamitas

Tyding og bruk

uheldig situasjon;
(pinleg) uhell eller ulykke
Døme
  • råke ut i kalamitetar

liktå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tå med liktorn

Faste uttrykk

  • trakke nokon på liktåa
    råke nokon på eit ømt punkt