Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
overflod
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘det å flyte over’
Betydning og bruk
rikelig mengde, mer enn nok
Eksempel
overflod
av grønnsaker
for stor velstand
;
rikdom
Eksempel
leve i
overflod
Artikkelside
velte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
velta
Betydning og bruk
intransitivt
: rulle over ende, utfor
;
kante
(1)
, kantre
Eksempel
traktoren
veltet
i skråningen
;
steinene
veltet
nedover fjellsiden
intransitivt
: strømme, komme fram i stor mengde
Eksempel
røyken
veltet
fram
;
snøen bare
veltet
ned
transitivt
: få til å
velte
(
2
II
, 1)
, rulle over ende, utfor
Eksempel
velte
stein ut av åkeren
;
grisen
veltet
seg i gjørma
i overført betydning
:
velte
en regjering, en plan
;
velte
ansvaret over på andre
;
velte
seg i overflod
Artikkelside
svømme
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svimma
Betydning og bruk
komme seg framover med kroppsbevegelser i vann
Eksempel
svømme
ut til en holme
;
svømme
på ryggen
;
noen ender svømte ute på vannet
;
svømme
som en fisk
være helt full
Eksempel
skrivebordet
svømmer
over av papirer og bøker
;
avisene har svømt over av sinte leserbrev
leve i overflod av
svømme
i penger
Artikkelside
stinn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stinnr
Betydning og bruk
fullstappet
Eksempel
være
stinn
av penger
–
ha overflod av
;
være
stinn
av trening
–
tung i musklene av trening
;
måkene var
stinne
av fisk
;
spise så en blir helt
stinn
tykk
,
tett
Eksempel
lufta var
stinn
av matos
;
tåka stod
stinn
slang:
Faste uttrykk
stinn brakke
stappfullt lokale og høy stemning
Artikkelside
overmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opprinnelig ‘for stort mål’
Betydning og bruk
svært rikelig
mål
(
1
I
, 1)
;
overflod, overskudd
Eksempel
et
overmål
av energi
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
til overmål
i svært høy grad
;
til gangs
lykkes til overmål
Artikkelside
leve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lifa
Betydning og bruk
ha liv
;
være til
;
eksistere
;
jamfør
levende
(1)
Eksempel
leve
lenge
;
visse insekter
lever
bare én sommer
;
hun levde for hundre år siden
livnære seg
;
livberge seg
Eksempel
ikke ha noe å
leve
av
;
jeg må
leve
på diett
;
de
lever
på trygd
;
de
levde
for under 100 kroner dagen
være i en viss tilstand
eller
på et visst sted
;
ha det på en viss måte
;
bo
(
3
III
, 1)
Eksempel
jeg kan
leve
lenge på den gode opplevelsen
;
leve lykkelig
;
de lever i utlandet nå
;
vi har levd i overflod
stelle seg
;
oppføre seg
Eksempel
de lever farlig
;
arbeidstakerne må
leve
opp til visse krav
være aktuell
;
bli stående
;
vare
(
4
IV
, 1)
Eksempel
Ibsens dramaer vil fortsette å
leve
;
minnet om ham vil leve videre
brukt i hilsener
Eksempel
lev vel!
brukt i ønske eller utrop
Eksempel
leve
kongen!
kongen
leve
!
Faste uttrykk
den som lever, får se
den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går
;
det vil framtiden vise
leve av/på luft og kjærlighet
leve uten materielle goder
dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet
;
studentene levde av luft og kjærlighet
leve for noe/noen
ofre seg for noe eller noen
hun lever for jobben
;
sykepleierne levde for pasientene
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
leve i håpet
trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
leve med
finne seg i
;
tåle
du må bare leve med at jeg er rotete
leve med i
engasjere seg i
leve opp
nå voksen alder
leve på noen
la noen andre forsørge seg
han har levd på moren de siste årene
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
leve sammen
bo sammen (og ha seksuelt samliv)
de har levd sammen i mange år
leve ut
få utløp for,
for eksempel
et behov
;
realisere
leve
ut aggresjonen sin
;
leve ut kjønnsidentiteten sin
lære så lenge en lever
stadig lære noe nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
honning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hunang
nøytrum
, opprinnelig ‘det gule’
Betydning og bruk
søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
Eksempel
vill
honning
;
en kopp te med honning
;
søt som
honning
søt blomstersaft
;
nektar
(2)
Eksempel
humlene surret fra blomst til blomst og samlet
honning
Faste uttrykk
flyte av melk og honning
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod
;
ha stor rikdom
et land som flyter av melk og
honning
slynget honning
honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av
honningslynge
Artikkelside
fylde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
fylli
femininum
,
av
full
;
samme opprinnelse som
fylle
(
1
I)
Betydning og bruk
rikelig mengde
;
overflod
Eksempel
boka inneholder en
fylde
av opplysninger
sterk og rund klang
;
jamfør
klangfylde
Eksempel
flygelet har en bemerkelsesverdig fylde
Faste uttrykk
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
Artikkelside
flyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fljóta
Betydning og bruk
bæres av en væske, ikke synke
Eksempel
tre
flyter
;
liket fløt opp
strømme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
2
II
, 1)
Eksempel
flyte
over
;
flyte
med blod
gli lett
;
ha flyt
Eksempel
trafikken flyter
bre seg utover, ligge strødd
Eksempel
flyte
utover
;
rommet fløt med aviser
være ustabil, forandre seg
Eksempel
alt flyter
Faste uttrykk
flyte med melk og honning
om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
flyte på
berge seg ved hjelp av
han flyter på sjarmen
flyte sammen
gli over i hverandre
;
gå i ett
dagene flyter sammen
Artikkelside
flyte av melk og honning
Betydning og bruk
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod
;
ha stor rikdom
;
Sjå:
honning
Eksempel
et land som flyter av melk og
honning
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
overflod
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘det å flyte over’
Tyding og bruk
rikeleg mengd
Døme
overflod av grønsaker
for stor velstand
;
ovnøgd
;
rikdom
Døme
leve i overflod
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor
;
få til å
velte
(
2
II)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
i ordtøke
lita tue kan velte stort lass
–
ein småting kan ha stor verknad
i
overført tyding
velte seg i overflod
;
velte spelet, ei regjering
;
velte ansvaret over på andre
intransitivt:
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd
;
velte
(
2
II
, 2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
Artikkelside
overmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opphavleg ‘for stort mål’
Tyding og bruk
svært rikeleg
mål
(
1
I
, 1)
;
svært
eller
altfor stor mengd
;
overflod, overskot
Døme
torghandlaren gav aldri overmål
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad
;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside
leve
2
II
leva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifa
Tyding og bruk
ha liv
;
vere til
;
eksistere
;
jamfør
levande
(1)
Døme
leve lenge
;
ho levde i nesten i hundre år
;
lever bestefar din enno?
livnære seg
;
livberge seg
Døme
ikkje ha noko å leve av
;
dei levde på knekkebrød og nudlar
;
vi lever for hundre kroner dagen
;
dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand
eller
på ein viss stad
;
ha det på ein viss måte
;
bu
(
3
III
, 1)
Døme
eg levde lenge på den gode opplevinga
;
leve lykkeleg
;
dei har levd i utlandet i mange år
;
vi lever i overflod
stelle seg
;
bere seg åt
Døme
dei lever farleg
;
studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell
;
bli ståande
;
vare
(
4
IV)
Døme
Ibsen sine drama kjem til å leve vidare
;
minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
du får leve så vel!
lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
leve kongen!
kongen leve!
Faste uttrykk
den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går
;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i
;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for,
til dømes
eit behov
;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet
;
aldri bli utlært
Artikkelside
honning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hunang
n
,
opphavleg
‘det gule’
Tyding og bruk
søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
Døme
vill honning
;
honningen gjorde teen søt
;
søt som honning
søt blomstersaft
;
nektar
(
2
II
, 2)
Døme
humlene surra frå blomster til blomster og samla honning
Faste uttrykk
fløyme med mjølk og honning
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod
;
ha stor rikdom
eit land som fløymer med mjølk og honning
slyngd honning
honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei
honningslyngje
Artikkelside
fullnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullnaðr
Tyding og bruk
det som trengst
;
stor nok mengd
;
rikeleg mengd, overflod, fylle
Døme
ha, få fullnad (av noko)
som
adverb
: fullt ut
det er fullnad nok
fullending
;
høgaste punkt, klimaks
Døme
nå sin fullnad
fyllest
Døme
gjere fullnad (for seg)
–
fylle oppgåva si
Faste uttrykk
til fullnads
heilt ut
;
fullstendig, nok
få att til fullnads
;
no skjønar eg til fullnads kva eg gjekk glipp av
Artikkelside
flyte
1
I
flyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljóta
Tyding og bruk
halde seg oppå ei væske, ikkje søkke
eller
stå fast
Døme
tre flyt
;
flyte på flesket
;
flyte opp til overflata
strøyme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
3
III
, 1)
Døme
flyte over kanten
;
det flaut med blod
gli lett, ha flyt
Døme
trafikken flyt godt
;
praten flyt lett
;
diskusjonen flaut ut
breie seg (utover)
;
liggje strødd
Døme
håret flaut utover
;
papira ligg og flyt
;
rommet flaut med aviser
vere ustabil, skiftande
Døme
alt flyt
Faste uttrykk
flyte med mjølk og honning
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
flyte på
greie seg med hjelp av
han flyt på rutinen
flyte saman
gli over i kvarandre
;
gå i eitt
fortid og notid flyt saman
Artikkelside
fløyme med mjølk og honning
Tyding og bruk
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod
;
ha stor rikdom
;
Sjå:
honning
Døme
eit land som fløymer med mjølk og honning
Artikkelside
flyte med mjølk og honning
Tyding og bruk
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
;
Sjå:
flyte
Artikkelside
hedonistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av lyst og nyting
;
som gjeld
hedonisme
(2)
Døme
eit liv i hedonistisk overflod
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100