Nynorskordboka
fullnad
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fullnad | fullnaden | fullnadar | fullnadane |
| fullnader | fullnadene | ||
Opphav
norrønt fullnaðrTyding og bruk
- det som trengst;stor nok mengd;rikeleg mengd, overflod, fylle
Døme
- ha, få fullnad (av noko)
- som adverb: fullt ut
- det er fullnad nok
- fullending;høgaste punkt, klimaks
Døme
- nå sin fullnad
Døme
- gjere fullnad (for seg) – fylle oppgåva si
Faste uttrykk
- til fullnadsheilt ut;
fullstendig, nok- få att til fullnads;
- no skjønar eg til fullnads kva eg gjekk glipp av