Nynorskordboka
stinn
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stinn | stint | stinne | stinne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stinnare | stinnast | stinnaste |
Opphav
norrønt stinnrTyding og bruk
- fullstappa, (vel)fylt
Døme
- ete så ein blir heilt stinn;
- måsane var heilt stinne av fisk;
- vere stinn av trening – vere tung i musklane av trening;
- vere stinn av pengar – ha nøgda av pengar