Bokmålsordboka
stinn
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stinn | stint | stinne | stinne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stinnere | stinnest | stinneste |
Opphav
norrønt stinnrBetydning og bruk
Eksempel
- være stinn av penger – ha overflod av;
- være stinn av trening – tung i musklene av trening;
- måkene var stinne av fisk;
- spise så en blir helt stinn
- slang:
Faste uttrykk
- stinn brakkestappfullt lokale og høy stemning