Bokmålsordboka
stinn
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stinn | stint | stinne | stinne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stinnere | stinnest | stinneste |
Opphav
norrønt stinnrBetydning og bruk
Eksempel
- måkene var stinne av fisk;
- jeg spiste så jeg ble helt stinn;
- de var stinne av selvtillit
Faste uttrykk
- være stinn av penger/grynha overflod av penger;
være rik- naboen er stinn av gryn;
- direktøren var stinn av penger
- være stinn av treningvære tung i musklene av trening