Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
102 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
orde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orða
Betydning og bruk
si, nevne
Faste uttrykk
orde frampå om
antyde, foreslå
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
orde
orda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orða
Tyding og bruk
seie lausleg
;
nemne
Døme
eg skal orde det med han
Faste uttrykk
orde frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
ploppe
ploppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
(la) falle ned i vatn eller anna væske med eit
plopp
(
1
I)
Døme
ploppe uti
;
ploppe steinar i dammen
kome fram
;
bli synleg
Døme
eit kje som ploppar ut av mora
;
orda ploppa ut av han
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
pakke inn
Tyding og bruk
Sjå:
pakke
leggje omslag omkring
Døme
ho pakkar inn gåva
gjere bodskap utydeleg
;
tilsløre
Døme
pakke inn orda sine i bomull
Artikkelside
pakke
2
II
pakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sveipe i papir
eller
leggje i eske, kasse
eller liknande
;
lage ei
pakke
(
1
I
, 1)
Døme
pakke gåver i gråpapir
leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom
eller liknande
;
fylle behaldar med ting for transport
Døme
pakke i esker
;
skund deg å pakke
;
pakke sekken
;
dei pakka bilen og køyrde til fjells
presse saman
;
gjere tettare
Døme
eit godt pakka lag av pukk
Faste uttrykk
pakke i hop
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
;
rydde og leggje bort
pakke i hop sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
pakke inn
leggje omslag omkring
ho pakkar inn gåva
gjere bodskap utydeleg
;
tilsløre
pakke inn orda sine i bomull
pakke ned
leggje utstyr ned i esker
eller liknande
, for transport eller lagring
;
rydde unna
pakke ned vinterkleda
pakke opp
åpne (ei pakke)
ho pakka opp gåva
pakke saman
samle og leggje i ei veske, kasse
eller liknande
pakke saman sakene sine
avslutte ei verksemd
;
gje opp
viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
pakke seg
samle seg til ein tett masse
snøen pakkar seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
kome seg bort
pakk deg ut herfrå!
dei fekk ordre om å pakke seg bort
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom
eller liknande
;
tømme for bagasje eller lagra ting
pakke ut av bilen
;
pakke ut kofferten
Artikkelside
nyanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
nyanˊse eller nyanˊgse
Opphav
frå
fransk
, av
nue
‘sky’
Tyding og bruk
liten skilnad eller variasjon
Døme
tøyet har blå striper i ulike nyansar
;
ha sans for nyansane i orda
Artikkelside
ordlære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bolk i ein grammatikk som syner allmenne drag ved ordtilfanget, bøying av orda, ordlaging og liknande i eit språk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100