Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2226 treff

Bokmålsordboka 1089 oppslagsord

opprinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • søke opprinnelsen til noe;
  • myten er av gresk opprinnelse
Artikkelside

standart

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som standard (1

Betydning og bruk

militær fane (1);
Eksempel
  • standartene blafret i vinden
Artikkelside

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

stampe 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som stappe (2

Betydning og bruk

  1. arbeide noe tett og fast sammen med tramping, støting eller banking
    Eksempel
    • jordveggene var stampet;
    • han stamper jorden godt ned;
    • stampe grøt
  2. behandle ulltøy for å gjøre det tettere;
    Eksempel
    • stampe vadmel
  3. tråkke, trampe (2, 1);
    støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • stampe i golvet;
    • gå og stampe i høy snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstavnen i sjøen uten å komme seg framover
    Eksempel
    • båten stampet i sjøen
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noe fram av ingenting
Artikkelside

stam-

i sammensetning

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner som er fast eller konstant (2;
    for eksempel i ord som stamgjest, stamkafé og stamvei
  2. førsteledd som betegner opprinnelse, avstamning;
    for eksempel i ord som stammor, stamtavle og stamtre
Artikkelside

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samme opprinnelse som stamme (1

Betydning og bruk

karpefisk med avrundet gattfinne, mørk olivengrønn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus
Artikkelside

stakitt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk, av stecca ‘liten stokk’; samme opprinnelse som stake (1

Betydning og bruk

lavt gjerde (2 rundt en hage eller lignende;
gjerde av loddrette lekter som er festet til vannrette bredder
Eksempel
  • hvitmalt stakitt
Artikkelside

staffeli

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stabel

Betydning og bruk

stativ til å sette lerret (2) på når en maler
Artikkelside

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside

Nynorskordboka 1137 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

stamcelle, stamselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

celle (4) som har potensial til å gje opphav til fleire typer (spesialiserte) celler
Døme
  • stamcellene finn vi mellom anna i hud, tarm og ryggmerg
Artikkelside

standart

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som standard (1

Tyding og bruk

militær fane (1);
Døme
  • standartane blafra i vinden
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
  • firmaet hadde eigen stand på utstillinga;
  • ho stod på stand og delte ut flygeblad
Artikkelside

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre
Artikkelside

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som stamme (1

Tyding og bruk

karpefisk med avrunda gattfinne, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus
Artikkelside

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
  • kvitmåla stakitt
Artikkelside
Side 1 av 114