Bokmålsordboka
stakitt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stakitt | stakitten | stakitter | stakittene |
| intetkjønn | et stakitt | stakittet | stakittstakitter | stakittastakittene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra italiensk av stecca ‘liten stokk’; samme opprinnelse som stake (1Betydning og bruk
gjerde av loddrette lekter