Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
355 treff
Bokmålsordboka
198
oppslagsord
oppnå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nå opp
eller
fram til
;
lykkes med
Eksempel
oppnå
enighet i en sak
;
oppnå
en høy alder
;
oppnå et godt resultat
brukt som adjektiv:
gå av ved oppnådd aldersgrense
skaffe seg
;
få
Eksempel
oppnå
erstatning
Artikkelside
trasse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
trass
(
1
I)
Betydning og bruk
sette seg opp mot
;
trosse
(
2
II)
Eksempel
trasse foreldrene sine
være
trassig
Eksempel
trasse og gjøre seg vanskelig
Faste uttrykk
trasse seg til
oppnå ved trass
trasse seg til å få godteri
Artikkelside
snike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sníkja
;
beslektet
med
snok
Betydning og bruk
lure, liste
;
smyge
Eksempel
snike seg forbi noen
;
snike seg fram
reise uten billett på kollektiv trafikk
;
jamfør
sniker
(2)
Eksempel
snike på bussen
brukt som
adjektiv
: som utvikler seg gradvis
;
lumsk
Eksempel
en
snikende
sykdom
;
en
snikende
mistanke
Faste uttrykk
snike i køen
gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
bilistene snek i køen
i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
prosjektet bør få snike i køen
snike seg inn
komme inn ved en feiltakelse
det har sneket seg inn en del feil i boka
snike seg unna
lure
(
1
I
, 4)
seg unna
naboene snek seg unna dugnaden
snike til seg
lure til seg
Artikkelside
turnustjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
obligatorisk tjenestetid for å oppnå autorisasjon for visse grupper helsepersonell
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
gjøre/ta storeslem
Betydning og bruk
Se:
storeslem
ta alle
stikkene
(
1
I)
oppnå et svært godt resulatat
Eksempel
han gjorde storeslem under NM med tre gull
;
filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside
storeslem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
grand slam
;
jamfør
slem
(
1
I)
Betydning og bruk
spill i whist eller bridge der en av partene tar alle
stikkene
(
1
I)
Eksempel
vinne
storeslem
overlegen seier eller svært godt resultat
Eksempel
norsk storeslem i langrennsporet
Faste uttrykk
gjøre/ta storeslem
ta alle
stikkene
(
1
I)
oppnå et svært godt resulatat
han gjorde storeslem under NM med tre gull
;
filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside
sjaman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
russisk
,
trolig
fra et tungusisk språk
Betydning og bruk
person, som ved transe mener å kunne oppnå kontakt med ånder
;
trollmann, medisinmann, åndemaner (opprinnelig blant nord- og sentralasiatiske folkeslag)
Artikkelside
sitte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sitja
Betydning og bruk
hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer
eller
mindre oppreist
Eksempel
sitte
på en stol
;
katten
sitter
ute på trappa
;
sitte
til hest
sette seg
Eksempel
vil du ikke
sitte
?
være plassert
Eksempel
sitte
øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
hønene
sitter
på vaglet
;
fuglene satt i rekker på telefonledningene
;
det
sitter
en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
hun satt på gården så lenge hun levde
;
sitte
i fengsel
;
han
sitter
hjemme hele dagen
;
hun satt igjen med mange barn
;
nå
sitter
du der, i klemma
;
det
sitter
et godt hode på henne
;
nøkkelen
sitter
i låsen
;
lua satt på snei
være fast
Eksempel
slå i en spiker så den
sitter
;
sykdommen satt lenge i
;
jeg vil ikke ha mistanken
sittende
på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
sitte
med makten
;
sitte
på Stortinget
;
sitte
i en komité
;
sitte
i billettluka
brukt som
adjektiv
:
den sittende regjering
ha rett størrelse
;
passe
Eksempel
dressen
sitter
som støpt
slite ved sitting
Eksempel
sitte
hull på buksa
;
sitte
ned en sofa
Faste uttrykk
sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det
;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
sitte inne med, ha
tviholde på noe
få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt
;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd
;
forestillingen satt som et skudd
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
oppnå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nå opp eller fram til
Døme
oppnå full jamstilling
;
dei oppnådde raskt suksess
;
oppnå stor rikdom
brukt som adjektiv:
gå av ved oppnådd aldersgrense
skaffe seg
;
få
Døme
oppnå erstatning
Artikkelside
autogen
adjektiv
Vis bøying
Uttale
æutogeˊn
Opphav
av
auto-
og
-gen
(
2
II)
Tyding og bruk
som er oppstått av seg sjølv
Faste uttrykk
autogen trening
treningsmetode som tek sikte på å oppnå avslapping gjennom
sjølvhypnose
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
ta stilling til
Tyding og bruk
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
;
Sjå:
stilling
Døme
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside
stilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stille
(
5
V)
Tyding og bruk
måte som kropp
eller
lemer står
eller
ligg på
;
stode
(1)
Døme
liggjande stilling
;
skifte stilling
;
eg sat i ei vond stilling
som etterledd i ord som
arbeidsstilling
skreddarstilling
tannstilling
plass
(4)
,
posisjon
(2)
;
stode
(2)
Døme
følgje med på kva stilling sola har på himmelen
område der militære styrkar har posisjonert seg
Døme
rykkje fram til nye stillingar
som etterledd i ord som
forsvarsstilling
tilstand
;
situasjon
;
posisjon
(5)
;
stode
(3)
Døme
vere i ei økonomisk vanskeleg stilling
;
ved pause var stillinga 2–1
;
dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
arbeid
(2)
,
jobb
(1)
;
embete
(1)
Døme
vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga
;
han har ei god stilling
som etterledd i ord som
deltidsstilling
direktørstilling
hovudstilling
Faste uttrykk
halde stillinga
greie seg
;
halde stand
ta stilling til
oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
øving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å øve eller øve opp
;
opplæring
,
trening
(3)
Døme
øving gjer meister
det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like)
;
dugleik
Døme
det skulle øving til dette
;
ha øving i noko
handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
øvingar i symjing
;
skriftlege øvingar på skulen
;
dei hadde berre 14 dagars øving
som etterledd i ord som
botsøving
elevøving
kroppsøving
songøving
organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
Døme
kalle inn hæren til øvingar
som etterledd i ord som
brannøving
militærøving
repetisjonsøving
i
idrett
: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
Døme
alpine øvingar
;
første øving var 110 m hekk
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
gjere/ta storeslem
Tyding og bruk
Sjå:
storeslem
ta alle
stikka
(
1
I)
oppnå eit svært godt resultat
Døme
partiet gjorde storeslem i valet
;
utøvaren tok storeslem i EM
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100