Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

knurre, brumme (av misnøye);
mukke
Eksempel
- folk murrer over skattene
krible (1), verke (2)
Eksempel
- det murret i tanna

marme

verb

Opphav

lydord; jamfør murre

Betydning og bruk

bruse (1), dure (1), suse (1)
Eksempel
- havet marmet
mase (2, 3)
Eksempel
- han marmer i vei som vanlig

knurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

særlig om dyr: gi fra seg murrende lyd (i sinne)
Eksempel
- hunden knurret og viste tenner
1. brukt som adjektiv:
  en knurrende lyd
i overført betydning: gi uttrykk for at en er misfornøyd;
murre, protestere
Eksempel
- arbeiderne knurret over arbeidsforholdene

murr

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

murring (2), brumming (2)

murring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å murre (1)
Eksempel
- det er murring i staben
det å murre (2)
Eksempel
- kjenne murring i magen

Nynorskordboka 8 oppslagsord

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (

Tyding og bruk

knurre, brumme (av misnøye);
mukke (2
Døme
- folk murra mot skatteauken
krisle, krible (1), verkje (2)
Døme
- det murra i hovudet

marme

marma

verb

Opphav

lydord; jamfør murre

Tyding og bruk

bruse (1), dure (1, 1), suse (1)
Døme
- havet marma
mase (3)
Døme
- han marmar i veg som vanleg

purre 2

purra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

mukke (, murre, grine

tudre

tudra

verb

Opphav

samanheng med tutre (

Tyding og bruk

murring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å murre (1)
Døme
- ei misnøgd murring
det å murre (2)
Døme
- kjenne murring i foten

mure 3

mura

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør murke og murre

Tyding og bruk

klø, maure (, 2)

murr

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

murring (2), brumming (2)

mudre 2

mudra

verb

Opphav

norrønt muðla ‘mulle, mumle’

Tyding og bruk