Nynorskordboka
brumming
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei brumming | brumminga | brummingar | brummingane |
Tyding og bruk
- det å brumme (1)
Døme
- høyre summinga og brumminga frå modellflya
- det å brumme (2)
Døme
- ei irritert brumming