Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

matt 1

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

i sjakk: stilling der kongen blir satt matt (2, 1);
jamfør sjakkmatt
Artikkelside

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Betydning og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
    Eksempel
    • sette den hvite kongen matt
  2. kraftløs, medtatt, slapp, svak
    Eksempel
    • kjenne seg matt etter sykdommen;
    • et matt smil;
    • stemningen blant publikum var matt;
    • jeg blir matt av slik oppførsel
  3. glansløs;
    fargesvak;
    dempet
    Eksempel
    • skal vi ha matt eller halvblank maling?
  4. halvt gjennomskinnelig
    Eksempel
    • matt glass
Artikkelside

matte 3

verb

Opphav

av matt (2

Betydning og bruk

  1. gjøre matt
    Eksempel
    • matte ut;
    • lakken må mattes ned før neste strøk
  2. sette (noen) sjakkmatt
Artikkelside

jordens salt

Betydning og bruk

(etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet;
Se: salt
Artikkelside

toe sine hender

Betydning og bruk

(etter Matt 27,24) fraskrive seg ansvaret;
Se: toe
Artikkelside

vende det andre kinnet til

Betydning og bruk

(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere;
Se: kinn
Artikkelside

kalket grav

Betydning og bruk

(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig;
Se: kalke
Artikkelside

semsket, semska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (som er laget av skinn) som er semsgarvet
  2. (som er laget av skinn) som er behandlet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
    Eksempel
    • en jakke i semsket skinn;
    • semskede sko
Artikkelside

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Eksempel
  • sulten som en ulv – voldsomt sulten;
  • ulv i fåreklær – (etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås
Artikkelside

trett, trøtt 1

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være trett etter, av arbeidet

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

matt 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

i sjakk: stilling der kongen blir sett matt (2, 1);
jamfør sjakkmatt
Artikkelside

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Tyding og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
    Døme
    • setje den svarte kongen matt
  2. kraftlaus, medteken, slapp, svak
    Døme
    • bli matt etter ein lang skitur;
    • eit matt smil;
    • det var ei matt stemning på tribunane
  3. glanslaus;
    fargesvak;
    dempa
    Døme
    • velje mellom matt, halvblank og blank måling;
    • eit matt lysskin
  4. halvt gjennomskinleg
    Døme
    • matt glas
Artikkelside

matte 3

matta

verb

Opphav

av matt (2

Tyding og bruk

  1. gjere matt
    Døme
    • matte ut
  2. setje (nokon) sjakkmatt
Artikkelside

semska

adjektiv

Tyding og bruk

  1. (som er laga av skinn) som er semsgarva
  2. (som er laga av skinn) som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
    Døme
    • ei jakke i semska skinn;
    • semska støvlettar
Artikkelside

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – gjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. saueklede – etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
Artikkelside

två

verb

Opphav

norrønt þvá, samanheng med tvag; tvett og tvette (2

Tyding og bruk

Døme
  • två golvet, kleda;
  • två seg til måltidet;
  • två hendene sine – òg overf (etter Matt 27,24): seie frå seg all skyld, fri seg frå ansvaret
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen – (etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside

sjakkmatt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av matt (1

Tyding og bruk

om kongen i sjakkspel: posisjon som ikkje lenger kan forsvarast

Faste uttrykk

  • vere sjakkmatt
    vere i ei vonlaus stode;
    heilt ferdig
Artikkelside

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside

laber

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk labber ‘slapp’

Tyding og bruk

  1. om vind: spak, nokså svak
  2. matt, dårleg
    Døme
    • laber interesse;
    • det er laber stemning i heimen;
    • eit labert år i næringa

Faste uttrykk

  • laber bris
    moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
Artikkelside
Side 1 av 5