Bokmålsordboka
matte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å matte | matter | matta | har matta | matt! |
| mattet | har mattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| matta + substantiv | matta + substantiv | den/det matta + substantiv | matta + substantiv | mattende |
| mattet + substantiv | mattet + substantiv | den/det mattede + substantiv | mattede + substantiv | |
| den/det mattete + substantiv | mattete + substantiv | |||
Opphav
av matt (2Betydning og bruk
- gjøre matt
Eksempel
- matte ut;
- lakken må mattes ned før neste strøk
- sette (noen) sjakkmatt