Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

dim

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn		intetkjønnbestemt form
dimdimtdimmedimme
Bøyingstabell for dette adjektivet (gradbøying)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubestemt form		superlativ
bestemt form
dimmeredimmestdimmeste

Opphav

norrønt dimmr, beslektet med dam (1, damp; dum og dåm

Betydning og bruk

matt, lite gjennomskinnelig;
uklar, usiktbar
Eksempel
  • dim luft;
  • en dim røyk;
  • lyset var dimt