Nynorskordboka
sjakk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjakk | sjakken | sjakkar | sjakkane |
Opphav
norrønt skák f, gjennom lågtysk opphavleg frå persisk; same opphav som sjahTyding og bruk
brettspel (1) med brikker (offiserar og bønder) for to personar
Døme
- spele (eit parti) sjakk;
- setje kongen (i) sjakk – truge kongen til motstandaren slik at han må flyttast i neste trekk;
- bli, stå, vere (i) sjakk
Faste uttrykk
- halde i sjakkhalde i age, under kontroll