Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
518 treff

Bokmålsordboka 240 oppslagsord

lydord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydhermende ord;
Artikkelside

pingpong

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, lydord

Betydning og bruk

ballspill på bord der en slår små baller med gummikledde treracketer over et lavt nett;
Artikkelside

tamtam

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra hindi og malayisk; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  2. smal, vestafrikansk tromme;
Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside

zoome

verb

Uttale

some

Opphav

engelsk zoom, egentlig ‘summe’, lydord

Betydning og bruk

fotografere, filme ved hjelp av zoomobjektiv
Eksempel
  • kamerafolkene zoomet inn det ene motivet vakrere enn det andre
Artikkelside

ule

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

lage et ul (1, hyle, tute
Eksempel
  • ulvene, vinden uler
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

titte

verb

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
se kort på;
Eksempel
  • vil du titte på det jeg har gjort?
  • titte ut av vinduet;
  • titte inn i rommet;
  • titte nærmere på et bilde;
  • titte opp på himmelen

Faste uttrykk

  • titte fram
    komme til syne
    • barnet tittet forsiktig fram i døråpningen;
    • sola titter fram
  • titte innom
    besøke;
    kikke innom
    • titte innom sin gamle oldemor
Artikkelside

tiske

verb

Betydning og bruk

hviske ivrig
Eksempel
  • tiske noen i øret

Faste uttrykk

  • hviske og tiske
    snakke sånn at den det omhandler ikke får det med seg
    • hviske og tiske i krokene;
    • hviske og tiske bak ryggen på noen
Artikkelside

Nynorskordboka 278 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;
Artikkelside

pingpong

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, lydord

Tyding og bruk

ballspel på bord der ein slår små ballar med gummikledde treracketar over eit lågt nett;
Artikkelside

my 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mý, samanheng med mygg; truleg lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

jabbe 1

jabba

verb

Opphav

opphavleg lydord; påverka av ja (2

Tyding og bruk

Døme
  • han jabbar skrytande i veg
Artikkelside

tamtam

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi og malayisk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  2. smal, vestafrikansk tromme;
Artikkelside

tikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. lett slag eller støyt
  2. Døme
    • leike tikk(en)
Artikkelside

poppe 2

poppa

verb

Opphav

frå engelsk; lydord

Tyding og bruk

få til å sprette
Døme
  • poppe popkorn

Faste uttrykk

  • poppe opp/fram/ut
    kome fram, syne seg
    • det poppar opp med parkeringshus;
    • bileta poppar fram i minnet;
    • grisungane poppar ut
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

tiske

tiska

verb

Tyding og bruk

kviskre ivrig;
Døme
  • tiske nokon i øyret

Faste uttrykk

  • kviskre og tiske
    snakke slik at den det handlar om ikkje får det med seg
    • høyre nokon kviskre og tiske om ein;
    • kviskre og tiske i gangane
Artikkelside
Side 1 av 28