Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
518 treff
Bokmålsordboka
240
oppslagsord
lydord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydhermende ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
tamtam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra hindi og malayisk
;
opprinnelig
lydord
Betydning og bruk
gongong
smal, vestafrikansk tromme
;
djembe
Artikkelside
buldre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bulderen
;
lydord
Betydning og bruk
lage
bulder
;
støye
Eksempel
havet
buldrer
brukt som
adjektiv
:
en buldrende vulkan
;
han lo en
buldrende
latter
snakke høyrøstet (og sint)
Eksempel
buldre i vei om noe
om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under
leik
(
1
I
, 4)
Artikkelside
takk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
tikk takk
brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside
zoome
verb
Vis bøyning
Uttale
some
Opphav
engelsk
zoom
,
egentlig
‘summe’, lydord
Betydning og bruk
fotografere, filme ved hjelp av zoomobjektiv
Eksempel
kamerafolkene
zoomet
inn det ene motivet vakrere enn det andre
Artikkelside
ule
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
lage et
ul
(
1
I)
, hyle, tute
Eksempel
ulvene, vinden
uler
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
strigråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
titte
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord, kanskje barnespråkuttale av
kikke
Betydning og bruk
kaste et (raskt) blikk på, kikke, gløtte
Eksempel
vil du
titte
på det jeg har gjort?
titte
ut av vinduet
;
titte
innom
–
se innom, avlegge en kort visitt
Artikkelside
tiske
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord, kanskje av
tuske
i
dansk
uttrykk
hviske og tuske
Betydning og bruk
hviske ivrig
Eksempel
tiske
og hviske (sammen)
Faste uttrykk
tiske og hviske i krokene
også: sladre
Artikkelside
tikke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage en tikkende lyd, si tikk
Eksempel
uret
tikker
;
meldingen
tikket
inn på fjernskriveren
Artikkelside
Nynorskordboka
278
oppslagsord
lydord
,
ljodord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lydhermande ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
tamtam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
, frå hindi og malayisk, opphavleg lydord
Tyding og bruk
gongong
smal, vestafrikansk tromme
;
djembe
Artikkelside
tikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
lett slag
eller
støyt
sisten
Døme
leike tikk(en)
Artikkelside
poppe
2
II
poppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
lydord
Tyding og bruk
få til å sprette
Døme
poppe popkorn
Faste uttrykk
poppe opp/fram/ut
kome fram, syne seg
det poppar opp med parkeringshus
;
bileta poppar fram i minnet
;
grisungane poppar ut
Artikkelside
takk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
tikk takk
brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
tiske
tiska
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje lydord
eller
kanskje omlaging av
tuske
i det danske
uttrykket
:
hviske og tuske
Tyding og bruk
kviskre
;
fisle
Døme
dei tiskar bak ryggen på han
Artikkelside
tikk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å gje att lyden av eit lite, jamt smell
Døme
klokka seier tikk, takk
Artikkelside
spy
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spýja
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
kaste opp
(2)
Døme
bli kvalm og måtte spy
;
eg kunne spy av jåleskapen deira
om fluger: leggje egg
Faste uttrykk
spy ut
gje frå seg
;
støyte ut
bilane spyr ut eksos
;
fabrikken spyr ut varer
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100