Bokmålsordboka
surkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surkle | surkler | surkla | har surkla | surkl!surkle! |
| surklet | har surklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| surkla + substantiv | surkla + substantiv | den/det surkla + substantiv | surkla + substantiv | surklende |
| surklet + substantiv | surklet + substantiv | den/det surklede + substantiv | surklede + substantiv | |
| den/det surklete + substantiv | surklete + substantiv | |||