Bokmålsordboka
sukle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sukle | sukler | sukla | har sukla | sukl!sukle! |
| suklet | har suklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sukla + substantiv | sukla + substantiv | den/det sukla + substantiv | sukla + substantiv | suklende |
| suklet + substantiv | suklet + substantiv | den/det suklede + substantiv | suklede + substantiv | |
| den/det suklete + substantiv | suklete + substantiv | |||
Opphav
av sukke; lydordBetydning og bruk
Eksempel
- bekken suklet nede i ura
Eksempel
- vannet suklet i støvlene