Bokmålsordboka
sildre 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sildre | sildrer | sildra | har sildra | sildr!sildre! |
| sildret | har sildret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sildra + substantiv | sildra + substantiv | den/det sildra + substantiv | sildra + substantiv | sildrende |
| sildret + substantiv | sildret + substantiv | den/det sildrede + substantiv | sildrede + substantiv | |
| den/det sildrete + substantiv | sildrete + substantiv | |||
Opphav
av dialektalt silla ‘renne, dryppe’Betydning og bruk
- renne med fin, sped lyd
Eksempel
- høre bekken sildre;
- det sildret og rant vann alle steder
- i overført betydning: sive, strømme;
Eksempel
- musikken sildrer ut av høytalerne;
- tynne gardiner lar lyset sildre inn;
- la tiden sildre sakte forbi;
- pengene fra oljeindustrien sildret inn i norsk økonomi