Avansert søk

441 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!

toalettveske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lita veske til toalettsaker;

toalettmappe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lita veske til toalettsaker;

ponticello

substantiv hankjønn

Uttale

pontiselˊlo, pontisjelˊlo eller  pontitsjelˊlo

Opphav

fra italiensk ‘lita bru’

Betydning og bruk

stol (5) på strykeinstrument

a-form

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bøyningsform som ender på a;
    jamfør a-endelse
    Eksempel
    • ‘bygda’ og ‘lita’ er a-former

Nynorskordboka 433 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på
Døme
  • stable koffertane på ei tralle;
  • trille vaskemaskinen ut av huset på ei tralle

forleggjar 1, forleggar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1

Tyding og bruk

lita matte

tangatruse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita truse eller bukse til bikini;

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita, brunspragla due (1) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding: kvar av to i eit par som er særs lykkeleg (ny)forelska
    Døme
    • leve som to turtelduer;
    • turtelduene gjekk hand i hand

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk

uventa

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje er budd på eller har venta (2;
Døme
  • få uventa gjester;
  • kome uventa på ein;
  • bli ramma av uventa sjukdom
  • brukt som adverb:
    • hytta var uventa lita og trong;
    • halde seg uventa roleg

flas, flass

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skal, skorpe’; truleg samanheng med flis (1 og flak (2

Tyding og bruk

  1. avskala små flak frå overflata av huda, særleg frå hovudbotnen
    Døme
    • vere plaga av flas;
    • fjerne flasset
  2. lita flis;
    lite flak eller skal;