Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
425 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord)
Eksempel
  • snuppa mi;
  • ei søt lita snuppe
Artikkelside

ponticello

substantiv hankjønn

Uttale

pontiselˊlo, pontisjelˊlo eller  pontitsjelˊlo

Opphav

fra italiensk ‘lita bru’

Betydning og bruk

stol (5) på strykeinstrument
Artikkelside

a-form

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bøyningsform som ender på a;
    jamfør a-endelse
    Eksempel
    • ‘bygda’ og ‘lita’ er a-former
Artikkelside

Nynorskordboka 419 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

uthamn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita hamn, ankerplass ute mot opne havet
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • vegtunnel;
    • jernbana, vegen går gjennom tunnel der;
    • elva er lagd i tunnel;
    • (det er) lys i enden av tunnelen – stoda held på å betre seg
  2. hol gang til dømes i maskin
Artikkelside

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. liten kuv, rund topp på marka
    Døme
    • bærtue;
    • grastue;
    • jordtue;
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan gjere stor skade
  2. oppbygd, rund haug
    Døme
    • høytue;
    • maurtue;
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside
Side 1 av 42