Bokmålsordboka
snupp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snupp | snuppen | snupper | snuppene |
Opphav
betydning 2 trolig fra lavtysk in enem snupBetydning og bruk
- brukt som kjæleord (til gutt, mann):
- snuppen min
- i uttrykket
Eksempel
- i en snupp – i en fei