Avansert søk

742 treff

Bokmålsordboka 376 oppslagsord

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
    • studentene levde av luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben;
    • sykepleierne levde for pasientene
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært

levere

verb

Opphav

gjennom lavtysk levereren og fransk livrer; fra latin liberare ‘gjøre fri’, av liber ‘fri’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • levere varer hver onsdag;
    • jeg leverte henne brevet personlig;
    • bøkene må leveres på biblioteket senest tirsdag
  2. Eksempel
    • turbinen leverer elektrisk kraft;
    • de har levert en verdifull innsats;
    • artisten leverte på konserten
  3. legge fram
    Eksempel
    • kan du levere bevis for denne påstanden?

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lovet eller forventet
    • pianisten leverte varene på hver eneste konsert

lev

substantiv hankjønn

Opphav

fra bulgarsk ‘løve’

Betydning og bruk

myntenhet i Bulgaria
Eksempel
  • 1 lev = 100 stotinki

ærfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt æðarfugl

Betydning og bruk

stor dykkand som lever langs kysten;
Somateria mollissima

våtmarksfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever i eller er avhengig av våtmarksområder
Eksempel
  • hegre er en våtmarksfugl

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

av xero- og -fytt

Betydning og bruk

plante som lever på særlig tørt sted, for eksempel i ørken

villmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brutal og hensynsløs person
    Eksempel
    • kjøre som en villmann
  2. person som lever utenfor sivilisasjonen
    Eksempel
    • leve som villmann inne på vidda

villfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever vilt;
til forskjell fra tamfugl

villesel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

esel (1) som lever vilt;
Equus africanus

Nynorskordboka 366 oppslagsord

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
    • paret levde av luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane;
    • dei levde for kunsten
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • levere varer kvar onsdag;
    • dei leverer fisk til oppkjøparar;
    • du må levere pakka til henne personleg;
    • han leverte attende bøkene han hadde lånt
  2. Døme
    • solcellepanelet leverer straum til hytta;
    • du har levert eit godt arbeid her;
    • artisten leverte på konserten
  3. leggje fram
    Døme
    • dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lova eller venta
    • forfattaren leverer varene i oppfølgjaren

ærfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt æðarfugl

Tyding og bruk

stor dukkand som lever langs kysten;
Somateria mollissima

våtmarksfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som lever i eller er avhengig av våtmarksområde
Døme
  • ender er våtmarksfuglar

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

av xero-og -fytt

Tyding og bruk

plante som lever på særleg tørr stad, til dømes i ørken

musvåk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rovfugl i haukefamilien som særleg lever av mus;
Buteo buteo

viltlevande

adjektiv

Tyding og bruk

som lever vilt og ikkje i fangenskap eller som husdyr
Døme
  • gaupe er eit viltlevande kattedyr

villtorsk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

torsk som lever vilt;
til skilnad frå oppdrettstorsk

villbie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bie (2, 1) som lever vilt;
til skilnad frå honningbie