Bokmålsordboka
utlevere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utlevere | utleverer | utleverte | har utlevert | utlever! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utlevert + substantiv | utlevert + substantiv | den/det utleverte + substantiv | utleverte + substantiv | utleverende |
Betydning og bruk
- gi, levere ut
Eksempel
- få utlevert sin porsjon
- stille åpent fram, avsløre
Eksempel
- være redd for å utlevere seg;
- politikeren ble grundig utlevert i parodien