Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
leit
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
lete
Betydning og bruk
det å lete
;
leting
Eksempel
på leit etter gode løsninger
Artikkelside
leite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
lete
Faste uttrykk
leite på
plage, slite, være slitsom
trafikkstøy
leiter
på mange mennesker
Artikkelside
lete
,
leite
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leita
, av
líta
‘se, skue’
Betydning og bruk
søke, prøve å finne
;
se etter noe
Eksempel
lete
etter nøklene
;
lete
etter ordene
;
vi har lett overalt
;
maken til jente skal en
lete
lenge etter
;
lete
opp et godt bærsted
;
lete
fram gamle fotografier
;
lete
seg fram til riktig husnummer
Artikkelside
lite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlíta
;
opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’
Faste uttrykk
lite på
sette sin lit til
;
stole på
det kan du lite på
;
du kan lite på at jeg kommer
;
henne kan du lite på
;
han er ikke å lite på
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(
1
I
, 3)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
uff
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig
;
jamfør
huff
(
2
II)
Eksempel
uff
, som du skremte meg!
uff
, det var da leit
Faste uttrykk
uff a meg
brukt for å uttrykke misnøye eller forferdelse
uff a meg, stakkars menneske
Artikkelside
bøye
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beygja
;
i
betydning
4
beslektet
med
latin
declinare
og med samme opprinnelse som
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
gi bue-
eller
vinkelform
;
gjøre krokete
;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
bøye
en ståltråd
;
bøye
grenene til side
;
bøy og tøy!
bøye
seg og ta opp noe
;
bøye
seg i respekt foran kisten
gjøre
myk
(4)
;
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
bøye
viljen
gjøre en bøy
;
svinge
(
2
II)
Eksempel
bøye
av fra veien
;
bøye
unna for et slag
i språkvitenskap
: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord
;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Eksempel
bøye
et verb i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter,
godta
;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit
eller
vanskelig
Artikkelside
uhygge
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(stemning
eller
følelse skapt av) noe nifst, skremmende eller makabert
Eksempel
drapet skapte
uhygge
i bygda
(stemning
eller
følelse skapt av) noe leit og utrivelig
;
manglende
hygge
(
1
I)
Eksempel
det var krangel og
uhygge
mellom ektefellene
Artikkelside
bøye unna
Betydning og bruk
vike unna for noe som er leit
eller
vanskelig
;
Se:
bøye
Artikkelside
harmelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ergerlig, leit, kjedelig
Eksempel
det er
harmelig
å gå glipp av denne fortjenesten
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
leit
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
leit
, opphavleg ‘syn’
;
samanheng
med
leite
(
1
I)
og
leite
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leite
;
leiting
Døme
vere på leit etter noko
Artikkelside
leite
2
II
leita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leita
, av
líta
‘sjå, skode’
Tyding og bruk
sjå etter noko, prøve å finne
;
velje ut
;
sanke
Døme
leite etter noko
;
leite noko fram
;
leite noko opp
;
leite etter bær
;
leite seg ein kjepp
;
leite seg fram
plage
(
2
II)
Døme
leite nokon med noko
Faste uttrykk
leite på
ta på, røyne på, slite
det leitar på å stå krokete
;
det leitar på auga
leite seg
røyne seg
Artikkelside
lite
2
II
lita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíta
,
opphavleg ‘stø, lene seg til’
;
samanheng
med
li
(
1
I)
Faste uttrykk
lite på
vere viss på
;
tru fullt og fast på
;
stole på
lite på nokon
;
du kan lite på at det er sant
;
ho er ikkje å lite på
Artikkelside
ungdomskjelde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjelde
(2)
for å halde seg ung
Døme
vere på leit etter ungdomskjelda
Artikkelside
kjerringemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dugande kvinne som er klar til å gifte seg
;
jamfør
kjerring
(1)
og
emne
(
1
I
, 5)
Døme
bonden var på leit etter kjerringemne
Artikkelside
leite
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiti
;
av
leit
Tyding og bruk
omtrentleg
tidspunkt
(1)
Døme
i går ved dette leitet
som etterledd i ord som
middagsleite
jonsokleite
høg stad i synsranda
;
bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside
frita
,
fritake
fritaka
verb
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
la vere fri (for plikter
eller liknande
)
;
la sleppe (noko leit)
Døme
frita
nokon for eit verv
;
bli friteken for ansvar
;
dette fritek deg ikkje for skyld
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100