Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
400 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

krav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt krǫf

Betydning og bruk

  1. det å kreve (1);
    noe som kreves;
    betingelse
    Eksempel
    • innfri kravene;
    • sette fram krav om høyere lønn;
    • stille store krav til sine medarbeidere;
    • de bør stå på kravene og ikke gi seg
  2. lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
    Eksempel
    • ha krav i boet
  3. Eksempel
    • få et krav i posten

Faste uttrykk

  • gjøre krav på
    hevde sin rett til å kreve
    • havområder som mange land gjør krav på
  • ha krav på
    ha rett til å kreve
    • vi har krav på å få vite sannheten
Artikkelside

krav 2

substantiv intetkjønn

krave 2

substantiv hankjønn

Opphav

av krave (3

Betydning og bruk

tynn, nyfrosset ishinne;
isnåler, issørpe
Artikkelside

krave 3

verb

Opphav

beslektet med kraft (1; opprinnelig ‘bli fast’

Betydning og bruk

om vann: begynne å fryse til
Eksempel
  • vanndammene hadde kravet seg
Artikkelside

tidsriktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som passer for eller tilfredsstiller tidens krav;
    Eksempel
    • vi trenger et mer tidsriktig forsvar
  2. som passer med smaken eller moten i en viss periode;
    Eksempel
    • tidsriktige kostymer
Artikkelside

tidsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    • brukt som adverb:
      • tidsmessig er det lite å spare
  2. som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
    Eksempel
    • vi trenger et mer tidsmessig lovverk
  3. som passer med tidens smak eller mote;
    Eksempel
    • et tidsmessig interiør;
    • ha tidsmessige meninger
Artikkelside

tilbaketrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tilbaketrekking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å trekke tilbake (særlig brukt om troppestyrker)
Eksempel
  • krav om øyeblikkelig tilbaketrekning av troppene
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside

streike

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'

Betydning og bruk

  1. iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;
    delta i streik (1);
    gå til streik
    Eksempel
    • streike for høyere lønn;
    • flere tusen av forbundets medlemmer streiker
  2. nekte å utføre noe, som protest
    Eksempel
    • nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
  3. slutte å fungere
    Eksempel
    • motoren streiket
Artikkelside

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Betydning og bruk

  1. det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
    Eksempel
    • bli tatt ut i streik;
    • forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
    • mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
  2. det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
Artikkelside

vegetasjonssone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

område med vegetasjon som har samme krav til klima
Eksempel
  • Norge er delt inn i åtte vegetasjonssoner;
  • de ni vegetasjonssonene jordkloden er delt inn i
Artikkelside

Nynorskordboka 195 oppslagsord

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning
Artikkelside

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krave

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;
isnåler
Artikkelside

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: krava

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is
Artikkelside

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: krevja

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin;
    • dei kravde erstatning frå flyselskapet;
    • kunden krev å få heve kjøpet
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

tidsriktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • vi treng eit meir tidsriktig regelverk
  2. som høver med smaken eller moten i ein viss periode;
    Døme
    • tidsriktige kostyme
Artikkelside

tidsmessig

adjektiv

Opphav

jamfør -messig

Tyding og bruk

  1. som har med tid å gjere
    • brukt som adverb:
      • prosjektet er tidsmessig krevjande
  2. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • dei har kjøpt nytt og tidsmessig utstyr
  3. som høver med smaken eller moten i tida;
    Døme
    • eit tidsmessig interiør;
    • tidsmessige meiningar
Artikkelside

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • stille strengare krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald;
    • hovudpersonen fekk den strengaste straffa
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

  • strengt teke
    i røynda;
    sant å seie;
    eigenleg (3), faktisk (2)
    • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
    • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde
Artikkelside

streike

streika

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'

Tyding og bruk

  1. gjere ein samordna og kollektiv stans i arbeidet, særleg for å få igjennom krav om løn, arbeidstilhøve og liknande;
    vere med i streik (1);
    gå til streik
    Døme
    • dei streika for høgare løn;
    • streike for kortare arbeidstid
  2. nekte å utføre noko, som protest
    Døme
    • eg streika da eg vart sett til å vaske doen
  3. halde opp å verke
    Døme
    • motoren streika
Artikkelside

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Tyding og bruk

  1. det at arbeidstakarar kollektivt stoppar å arbeide, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve eller liknande
    Døme
    • gå til streik for betre pensjon;
    • ein ulovleg streik;
    • flypersonellet er i streik
  2. det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest
Artikkelside