Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
konstant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
konstant
(
2
II)
Betydning og bruk
i matematikk og fysikk: uforanderlig størrelse
;
til forskjell fra
variabel
(
1
I)
Eksempel
fysiske
konstanter
Artikkelside
konstant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
constans
;
se
konstans
Betydning og bruk
som ikke forandrer seg
;
fast, stadig
Eksempel
holde temperatur og trykk
konstant
;
være en
konstant
plage
brukt som adverb: alltid, stadig
Eksempel
han var konstant sulten
Artikkelside
med nesa i
Betydning og bruk
helt oppslukt av, intenst opptatt med
;
Se:
nese
Eksempel
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
Artikkelside
trutt
adverb
Opphav
av
tro
(
4
IV)
Betydning og bruk
jamt, stadig, vedvarende
Eksempel
de arbeidet trutt hele dagen
Faste uttrykk
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos en
;
stadige
gjentakelser
konstant
(
2
II)
Eksempel
gå i en
stadig
rus
som adverb
:
regelmessig
,
uavbrutt
,
alltid
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
;
stadig
vekk
;
støtt og
stadig
Artikkelside
rekke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
rekke
(
4
IV)
Betydning og bruk
ordnet gruppe av like eller lignende enheter
;
rad
(
1
I
, 1)
,
linje
(5)
Eksempel
stå oppstilt på
rekke
;
rekker
med soldater
;
et pustehull i rekken av hverdager
;
de må granske den lange rekken av skandaler
som etterledd i ord som
arverekke
husrekke
tallrekke
årrekke
i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere
klasser
(
1
I)
Eksempel
virveldyrenes
rekke
i matematikk
: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene
Faste uttrykk
aritmetisk rekke
tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12
;
til forskjell fra
geometrisk rekke
en rekke
mange
;
en hel del
komme med en
rekke
innvendinger
geometrisk rekke
tallrekke der
kvotienten
mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24
;
til forskjell fra
aritmetisk rekke
i første rekke
først og fremst
i/på rekke og rad
etter eller ved siden av hverandre
målene kom på rekke og rad i kampen
;
bussene står i rad og rekke
komme i andre rekke
ikke være like viktig som noe annet
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
lov
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
av
norrønt
lǫg
,
flertall
av
lag
, opprinnelig ‘det som er lagt’
;
jamfør
lag-
Betydning og bruk
rettsregel
som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Eksempel
heling er forbudt ved
lov
;
i
lovs
form
;
bryte
loven
;
vedta en
lov
;
ha vært i konflikt med
loven
som etterledd i ord som
arbeidsmiljølov
grunnlov
skattelov
straffelov
brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
i ord som
rammelov
særlov
rettsreglene som gjelder i et land eller på et
saksområde
Eksempel
etter norsk
lov
;
alle er like for
loven
;
lov
og rett
;
lov
og orden
i bibelspråk
: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
Eksempel
lov
og evangelium
;
loven
og profetene
vedtekt(er) for et lag
eller
en organisasjon
Eksempel
foreningens
lover
som etterledd i ord som
speiderlov
setning
eller
formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
Eksempel
økonomiske
lover
;
Parkinsons
lov
;
Verners
lov
som etterledd i ord som
lydlov
naturlov
tyngdelov
norm
,
konvensjon
Eksempel
det er en uskreven
lov
som etterledd i ord som
morallov
brukt
som adjektiv
: lovlig, tillatt
Eksempel
det er lov
;
det er ikke
lov
Faste uttrykk
lov og dom
rettergang
sitte fengslet uten
lov
og dom
lovens lange arm
politiet, rettsvesenet
de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside
jevn
,
jamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jafn
Betydning og bruk
uten humper og søkk
;
slett, flat, plan
Eksempel
en
jevn
overflate
;
en jevn kant
;
veien er jevn og fin
likt fordelt eller like tykk overalt
Eksempel
legge på et jevnt lag med sand
;
en jevn strek
brukt som
adverb
fordele noe jevnt utover
med ensartet konsistens eller struktur
Eksempel
visp sammen til en jevn saus
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet
;
vedvarende, uavbrutt
;
regelmessig
Eksempel
holde
jevn
fart
;
en
jevn
utvikling
;
det regnet
jevnt
og smått
;
motoren surret
jevnt
og fint
;
det
jevne
slitet gav resultater
;
ha jevnt humør
;
komme igjen med
jevne
mellomrom
like ens
;
like god, stor, sterk
eller lignende
Eksempel
de to konkurrentene var helt
jevne
;
det er jevnere i eliteserien i år
allmenn, vanlig
;
middels
;
enkel
(3)
Eksempel
de var
jevne
folk
;
leve i
jevne
kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Eksempel
det blir 100 kr
jevnt
Faste uttrykk
den jevne mann og kvinne
vanlige folk
;
folk flest
jamt og samt
støtt og stadig
jamt slutt
helt slutt
jevne tall
tall som kan deles på to uten brøk
;
partall
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
jevnt over
stort sett, til vanlig
;
gjennomsnittlig
kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
på det jevne
av vanlig, ordinær eller middelmådig type
det ble en kamp på det jevne
Artikkelside
geometrisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
geometri
Faste uttrykk
geometrisk rekke
tallrekke der
kvotienten
mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24
;
til forskjell fra
aritmetisk rekke
geometrisk sted
samlingen av alle punkter som oppfyller et visst krav
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
konstant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
konstant
(
2
II)
Tyding og bruk
i
matematikk
og
fysikk
: storleik som ikkje endrar verdi
;
til skilnad frå
variabel
(
1
I)
Døme
fysiske konstantar
Artikkelside
konstant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
constans
;
sjå
konstans
Tyding og bruk
som ikkje endrar seg
;
fast, jamn
Døme
ei konstant plage
;
halde temperaturen konstant
brukt som adverb: alltid, stadig
Døme
ho var konstant deprimert
Artikkelside
trutt
adverb
Opphav
av
tru
(
2
II)
Tyding og bruk
regelbunde, jamt, stadig
Døme
arbeide trutt med noko
Faste uttrykk
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
Artikkelside
rekkje
1
I
,
rekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
rekkje
(
3
III)
Tyding og bruk
ordna gruppe av like eller liknande einingar
;
rad
(
1
I
, 1)
,
linje
(5)
Døme
stå oppstilt på
rekkje
;
lange rekkjer med bilar
;
oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
som etterledd i ord som
arverekkje
husrekkje
tankerekkje
årrekkje
i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire
klasser
(
1
I)
Døme
virveldyr og leddyr er ulike
rekkjer
i
matematikk
: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda
Faste uttrykk
aritmetisk rekkje
talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12
;
til skilnad frå
geometrisk rekkje
ei rekkje
mange
;
ein heil del
kome med ei
rekkje
innvendingar
geometrisk rekkje
talrekkje der
kvotienten
mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24
;
til skilnad frå
aritmetisk rekkje
i første rekkje
først og fremst
i/på rekkje og rad
etter eller ved sida av kvarandre
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
kome i andre rekkje
ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
lov
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
av
norrønt
lǫg
,
fleirtal
av
lag
, opphavleg ‘det som er fastsett’
;
jamfør
leggje
(6)
Tyding og bruk
rettsregel
som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Døme
bryte lova
;
vedta ei lov
;
i lovs form
;
lov om målbruk i offentleg teneste
;
heling er forbode etter lova
som etterledd i ord som
arbeidsmiljølov
grunnlov
offentleglov
straffelov
brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
i ord som
rammelov
særlov
samling av rettsreglar som gjeld i eit land
eller
på eit
saksområde
Døme
gjeldande norsk lov
;
alle er like for lova
;
lov og rett
;
lov og orden
i
bibelmål
: (samling av) påbod frå Gud til menneska
Døme
lova og profetane
som etterledd i
Moselova
vedtekt(er) for eit lag
eller
ein samskipnad
som etterledd i ord som
speidarlov
setning
eller
formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
Døme
økonomiske lover
;
Parkinsons lov
som etterledd i ord som
lydlov
naturlov
tråleikslov
tyngdelov
norm
,
rettesnor
,
konvensjon
Døme
uskrivne lover for takt og tone
som etterledd i ord som
morallov
brukt som
adjektiv
: lovleg, tillaten
Døme
det er lov
;
det er ikkje lov å gjere det og det
Faste uttrykk
lov og dom
rettargang
bli fengsla utan lov og dom
lovas lange arm
politiet, rettsvesenet
dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
geometrisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld geometri
Døme
geometrisk figur
Faste uttrykk
geometrisk rekkje
talrekkje der
kvotienten
mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24
;
til skilnad frå
aritmetisk rekkje
geometrisk stad
stad, linje eller flate som inneheld alle punkt som fyller eit visst krav
Artikkelside
denotativ
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
denotasjon
;
primær
;
til skilnad frå
konnotativ
Faste uttrykk
denotativ tyding
konstant og nøytral tyding
;
grunntyding
Artikkelside
varmblodig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
zoologi
: som held kroppstemperaturen (mest) konstant
Døme
pattedyr og fuglar er varmblodige
kjenslevarm, temperamentsfull
Døme
en varmblodig kvinne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100