Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

konsert

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘overenskomst, samklang’; av latin concertare ‘strides’

Betydning og bruk

  1. offentlig framføring av musikk
    Eksempel
    • gå på konsert;
    • holde en konsert
  2. musikkverk for soloinstrument og orkester
    Eksempel
    • konsert for fiolin og orkester

stemningsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av eller som skaper stemning (3)
Eksempel
  • en stemningsfull konsert;
  • fotografiene var stemningsfulle og vakre

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammelrussisk torgu ‘markedsplass’

Betydning og bruk

  1. stor, åpen plass i en by eller tettsted
    Eksempel
    • møtes på torget;
    • torget ligger like ved havna;
    • et fantastisk torg fra barokken;
    • de holdt konsert på torget
  2. sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
    Eksempel
    • kjøpe grønnsaker på torget;
    • kjøpe blomster på torget
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • ryktene gikk på gater og torg

scenestuping, senestuping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kaste seg utfor scenen på en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne;

scenestup, senestup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kast utfor scenen under en (rocke)konsert, hvor en blir båret på hendene til tilhørerne

stagediving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

steiˊdsjdaiving

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

det å kaste seg utfor scenen under en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne;

stagedive

verb

Uttale

steiˊdsjdaive

Opphav

fra engelsk stage dive ‘scene dykke’

Betydning og bruk

kaste seg fra scenen ut over tilhørerne på en (rocke)konsert, og bli båret på hendene til tilhørerne;
gjøre et scenestup

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

varme opp

Betydning og bruk

Se: varme
  1. tilføre varme
    Eksempel
    • varme opp et rom;
    • maten er varmet opp
  2. forberede seg til en kroppslig aktivitet
    Eksempel
    • hun varmet opp med knebøy;
    • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
  3. spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
    Eksempel
    • de skal varme opp for Deep Purple

levere varene

Betydning og bruk

yte det som er lovet eller forventet;
Se: levere
Eksempel
  • pianisten leverte varene på hver eneste konsert

Nynorskordboka 64 oppslagsord

konsert

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘overeinskomst, samklang’; av latin concertare ‘stridast’

Tyding og bruk

  1. offentleg framføring av musikk
    Døme
    • halde konsert;
    • gå på konsert
  2. musikkverk for soloinstrument og orkester
    Døme
    • konsert for fiolin og orkester

stemningsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som er full av eller som skaper stemning (2, 3)
Døme
  • ein stemningsfull konsert;
  • fotografia var stemningsfulle og vakre

speletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som er fastsett for ein idrettskamp
    Døme
    • speletida for kampen er 2 x 12 minutt
  2. tid ein spelar er på bana og ikkje på innbytarbenken
    Døme
    • alle spelarane får mykje speletid
  3. tid ein film, ein konsert eller liknande varer
    Døme
    • ein stumfilm med 13 minutt speletid

scenestuping, senestuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena på ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

scenestup, senestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast utfor scena under ein (rocke)konsert, der ein blir boren på hendene til tilhøyrarane

stagediving

substantiv hokjønn

Uttale

steiˊdsjdaiving

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena under ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

stagedive

stagediva

verb

Uttale

steiˊdsjdaive

Opphav

frå engelsk stage dive ‘scene dykke’

Tyding og bruk

kaste seg frå scena ut over tilhøyrarane på ein (rocke)konsert, og bli boren på hendene til tilhøyrarane;
gjere eit scenestup

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne